frekvensmåler

Frekvensen for elektriske svingninger kan bestemmes ved at de avbildes på skjermen til oscilloskop, hvor elektronstrålen beveger seg periodisk med konstant hastighet i en retning, x-retningen, og svinger med den frekvens som skal måles, i den andre, y-retningen.

For nøyaktigere og hurtigere målinger nyttes frekvenstellere, mekaniske tellere for lave frekvenser (under 40 hertz) og elektroniske tellere for høye (opptil ca. 1 gigahertz). Målinger av frekvensen til mekaniske svingninger i det hørbare område, lydfrekvenser, utføres gjerne ved at signalene først omdannes til elektriske svingninger ved hjelp av en mikrofon.

For måling av lavfrekvente elektriske svingninger, f.eks. vanlig vekselstrøm, finnes en rekke forskjellige frekvensmålere.

I tungefrekvensmåleren har man et sett med fjærer som er avstemt til forskjellige frekvenser. Fjærsettet settes i bevegelse av vekselstrømmen, f.eks. ved elektromagneter, og man får resonans når fjærens egenfrekvens er lik vekselstrømmens frekvens. Metoden er brukbar for frekvenser mellom 7 og 1500 hertz og kan gi en nøyaktighet på 0,1 %.

Viserfrekvensmålere er som regel noe mindre nøyaktige. De bygges etter en rekke forskjellige prinsipper.

I resonansfrekvensmåleren foretas målingen ved å sammenligne belastningen i to svingekretser, en avstemt for litt høyere og en for litt lavere frekvens enn den som skal måles.

I den elektrodynamiske frekvensmåleren utnyttes faseforskjellen mellom parallellkoblede grener med forskjellig selvinduktans og kapasitans.

Dette er også grunnprinsippet for Ferraris' frekvensmåler.

Elektriske svingninger med meget høy frekvens, radiofrekvenser, måles ved påvisning av resonans med svingninger fra en variabel, kalibrert svingekrets. For nøyaktigere målinger brukes frekvenstellere, eller om frekvensen er for høy til å måles direkte på den måten, ved å overlagre eller addere til en svingning med kjent frekvens. Det oppstår da en svevning eller interferenssvingning som har frekvens lik differansen mellom de to frekvenser som blandes.

Er overlagringsfrekvensen valgt hensiktsmessig, kan svevningsfrekvensen måles og den andre frekvens lett beregnes. Ved enda høyere frekvenser, i mikrobølge- og lysbølgeområdet, måles ikke frekvenser, men bølgelengder.