Fredløs, slekt i nøkleblomfamilien, flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad og store, regelmessige blomster. ca. 200 arter i alle verdensdeler, de største finnes på Hawaii, hvor de blir mannshøye. I Norge fire arter, alle gulblomstret. Vanlig fredløs, L. vulgaris, kan bli meterhøy og har oftest bladene i 3- eller 4-tallige kranser. Den er vanlig nord til Trøndelag. Gulldusk, som er vanlig også i Nord-Norge, har blomstene i tette klaser fra bladhjørnene. Krypfredløs har runde blad og er helt krypende. Den dyrkes ofte på kirkegårder og i hager og opptrer ellers forvillet i Norge. Skogfredløs er også krypende, vokser i kystnær løvskog. I hager dyrkes fagerfredløs, som har åpen blomsterstand med gule blomster, og hvitfredløs, L. clethroides, som har hvite blomster i lange klaser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. april 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Alle fredlausane høyrer no til til i fredlausfamilien (Myrsinaceae), ikkje i nøklebånd-/nøklerosefamilien.

4. april 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Sverre Olav. Takk for innspill! Er skiftet til fredlausfamilien i følge klassifiseringssystemet APGIII? Det er en del faglige disputter knyttet til familietilknytning om dagen. Botanikkteamet er opptatt av å vise riktig systematikk men samtidig også formidle den strid/uenighet/usikkerhet som måtte råde i fagmiljøene. Fint om du gi en referanse som begrunnelse for forslaget. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen.

4. april 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Hei! Eg kjenner diverre ikkje til det nemnte klassifiseringssystemet, og diskusjonen i fagmiljøa er eg heller ikkje oppdatert på, mi referanse er Artsdatabanken.no, som eg har rekna som ein autoritativ database. Såleis skal også skogstjerna høyra til fredlausfamilien. Kva som ligg bak skiftet frå den eine familien til den andre, hadde sjølvsagt vore interessant å få eit innblikk i. Helsing Sverre Olav Lundal

4. april 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei igjen, og takk for referanse. Vi fordeler fagansvaret i botanikkteamet nå, så da får du svar fra en botaniker om ikke lenge. Beste helsing Kjell-Olav

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.