fravær (prosessrett)

I sivile saker innebærer fristoversitting at en part unnlater å foreta en prosesshandling, for eksempel betale rettsgebyret eller å sende inn tilsvar, innen en viss frist, jf. tvisteloven § 16-7 første ledd. I sivile saker er sanksjonen for fristoversittelse fravær bare for de prosesshandlingene som er nevnt i tvisteloven § 16-7 første ledd. Retten kan bestemme at andre viktige prosesshandlinger skal sanksjoneres med fravær.

At en part utelater å møte opp til et rettsmøte, møtefravær, kan også utgjøre fravær. I sivile saker er det ofte tilstrekkelig at prosessfullmektigen, altså partens advokat, møter, for at parten skal anses å ha møtt, jf. tvisteloven § 16-8. Retten kan bestemme at parten må møte personlig eller at parten må møte sammen med sin prosessfullmektig. Da vil det det ikke bære tilstrekkelig at bare prosessfullmektigen eller parten møter. Å forlate et rettsmøte uten rettens tillatelse, nekte å delta aktivt i rettsmøtet ved å ta stilling til de spørsmål som blir reist (forhandle), og opptre forstyrrende eller upassende i strid med domstolloven § 133 anses også å være møtefravær.

Dersom saksøkeren har fravær i en sivil sak, avviser retten saken, jf. tvisteloven § 16-9. Dersom den saksøkte har fravær, avsier retten fraværsdom, jf. tvisteloven § 16-10.

I straffesaker er kravene til siktedes medvirkning vesentlig lavere. Siktede har ikke en plikt til å medvirke til saksbehandlingen, bortsett fra en plikt til å møte til hovedforhandlingen, domsforkynnelsen og andre rettsmøter der det av noen grunn er nødvendig at den siktede møter, jf. straffeprosessloven § 85. Hvis siktede ikke møter, blir saken omberammet, og siktede blir hentet til det nye rettsmøtet. Dette gjelder ikke i saker som kan behandles til tross for at siktede ikke møter, der straffen er under et år og tiltalte samtykker, uteblir eller unnviker, jf. straffeprosessloven § 281.

Personer som bor eller oppholder seg i Norge, har vitneplikt. Det betyr at de må møte opp i det rettsmøte de er innkalt til å avgi en vitneforklaring, jf. straffeprosessloven §§ 108 og 109 og tvisteloven §§ 24-1 og 24-2. Et vitne som ikke møter kan avhentes til rettsmøtet, jf. straffeprosessloven § 115 og tvisteloven § 24-5.

Hvis parten har en gyldig grunn for å utebli fra et rettsmøte eller å foreta en rettshandling, anses fraværet som gyldig. Gyldig fravær medfører ikke sanksjoner, jf. straffeprosessloven § 282 og tvisteloven § 13-4. Sykdom og andre hindringer utenfor vedkommendes kontroll gjør det umulig eller nesten umulig å møte.

• sivilprosess
• straffeprosess