frøkenstiftelse

Fra Bergen kjennes blant annet Stranges stiftelse (grunnlagt som fattighus for kvinner i 1609, nedlagt i 1972), Zander Kaaes stiftelse (for «gamle, gudfrygtige og reputerlige folk»; huset i drift fra 1770 til 1980) og Danckert Krohns stiftelse (i drift fra 1789).

I Oslo ble stiftelsen Kong Oscars Minde opprettet av den daværende svensk-norske kongen Oscar 1. og hans dronning Josefine i 1854 for å tilby bolig for ugifte eldre damer. Stiftelsen holdt fra 1862 til 1954 til i en stor bygning, på folkemunne kjent som «Frøkenklosteret», ved Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate 48), som ble revet for å gi plass for USAs ambassade (fra 1959 til 2017). Stiftelsen fikk nye lokaler i Oscars gate.

Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse ble opprettet ved testament i 1863 og kom i drift fra 1896. Stiftelsen holdt fra 1896 til 1958 til i en stor bygning ved Bygdøy allé (revet for bygging av Norsk Hydros tidligere hovedkontor) og flyttet deretter til nybygg i Niels Juels gate. Den tilbød opprinnelig bolig og årlige pensjoner til «værdige og uforsørgede Enker og ugifte Kvinder af den dannede Klasse», men etter de någjeldende bestemmelser er det enslige kvinner mellom 60 og 70 år som kan søke om bolig her.

I Trondheim ble St. Jørgens stiftelse opprettet i 1607 og kom i drift fra 1616 som fattighus for menn og kvinner fra borgerstanden. Fra 1691 ble det bare tatt inn kvinner, og fra 1730-årene var det et krav at beboerne skulle tilhøre «den høyere stand». Stiftelsen, som fra 1691 holdt til i egen bygning, St. Jørgens hus, ved Erling Skakkes gate og St. Jørgensveita, fikk på slutten av 1900-tallet økonomiske problemer og måtte etter hvert overlate driften til Trondheim kommune, før stiftelsen ble endelig nedlagt i 2009.

Den rike og barnløse trondheimskjøpmannen og skogeieren Thomas Angell testamenterte før sin død i 1767 hele sin formue til sin fødeby, med bestemmelsen at en tredjedel av det årlige overskuddet av driften skulle avsettes til bygging og drift av en aldersbolig for «Alle skikkelige og fattige Enkefruer, Præsteenker, Kiøbmands- og Kongelige Betienters Enker, Ligeledes gamle Frøkener og Jomfruer, samt gamle skikkelige dette steds værende Borgermænd», mens en sjettedel skulle brukes til bygging og drift av en tilsvarende institusjon for «gamle og nødlidende, men skikkelige, Personer af begge Kiøn […] dog af Byens egne tilhørende, som ere af Borgerstand og ei mindre».

Den førstnevnte, Thomas Angells Stuer, åpnet for drift i 1770 i egen bygning lengst vest i Kongens gate, med 16 plasser fordelt på to åttemannsstuer med hvert sitt kjøkken. Driften ble nedlagt i 1976, og den fredede bygningen er nå i privat eie og oppdelt i fire leiligheter. Den andre institusjonen, Thomas Angells hus, har siden starten i 1772 holdt til i egen bygning i Bispegata rett nord for Nidarosdomen. Her fikk de 16 beboerne hvert sitt rom og eget kjøkken, samt fire riksdaler i månedlig pensjon. Anlegget ble utvidet i 1862, 1903 og 1962, og det rommer i dag 75 seniorleiligheter. Siden 1970 har beboerne her betalt en beskjeden husleie. Hovedbygningen her er også fredet.

Danmark fikk fra slutten av 1600-tallet flere stiftelser som opprinnelig bare tok inn adelige kvinner – Gisselfeld (grunnlagt i 1737), Vallø (1755), Vemmetofte (1735) og Aastrup (1886–1988) på Sjælland, Støvringgård (innviet i 1760, klosterdriften nedlagt i 1981) på Jylland, samt jomfruklostrene i Odense (grunnlagt i 1716, driften nedlagt og stiftelsen fusjonert med stiftelsen i Roskilde i 1975) og Roskilde (1699). – I København finnes fortsatt Det Harboeske Enkefruekloster (grunnlagt i 1735) for «fattige og gudfrygtige Enker, hvis Husbonder havde betient en eller anden af de Charger indført i de fem Classer af den kongelige Rangforordning», det vil si enker etter personer som hadde livsvarig adelskap på grunn av sitt embete. Stiftelsen har senere endret statuttene til å omfatte ugifte kvinner som er hjemmehørende i København.

I Sverige ble det på 1700-tallet opprettet to omsorgsstiftelser for ugifte adelskvinner. Vadstena adliga jungfrustift ble opprettet i 1739, men planen om å innrede Vadstena slott til boliger ble aldri realisert, og stiftelsen har siden 1758 fungert som et rent pensjonsfond, som fra 1822 forvaltes av Riddarhusdirektionen. – Norrköping adliga jungfrustift, som ble grunnlagt i 1783, fikk derimot egen bygning, men måtte nedlegges etter bare 13 års drift på grunn av økonomiske problemer.

De etterreformatoriske adelige frøkenstiftelsene i Tyskland hadde sine forløpere i tilsvarende eldre institusjoner, noen med historie så langt tilbake som 800-tallet. Disse eldre, katolske stiftelsene tok inn ugifte adelskvinner og ble drevet etter klosterlignende prinsipper, men uten at beboerne behøvde å avlegge klosterløfter. Etter reformasjonen oppsto det en rekke nye frøkenstiftelser, hovedsakelig i de nordtyske statene som hadde gått over til protestantismen. På det meste var det 26 slike institusjoner; av disse er fortsatt omtrent halvparten i drift som kristne bofellesskap.