Vekstbevegelse hos planter fremkalt av ensidig belysning. En stengel vil bøye seg mot lyskilden (positiv fototropisme), mens en belyst rot i mange tilfeller vil bøye seg bort fra lyskilden (negativ fototropisme). Ved stengelens krumning bringes bladene i en gunstig stilling til lyset og for fotosyntese. Fototropisme er begrenset til de deler av planten som har evne til strekningsvekst, og fremkommer ved at stengelen vokser sterkere på skyggesiden enn på lyssiden.

Fototropisme er best undersøkt hos etiolerte koleoptiler hos havre og ble først påvist i 1880 av Charles Darwin og hans sønn Francis. Det er vesentlig spissen av koleoptilen som er mottagelig for lysets påvirkning, mens selve reaksjonen, dvs. krumningen, begynner noen få millimeter nedenfor spissen og forplanter seg etter hvert lenger ned mot basis. Det er som regel tilstrekkelig å gi koleoptilen ensidig belysning i noen få sekunder og så sette den i mørke igjen. Krumningen vil da begynne etter 0,5–1 time.

Fototropismen forklares ved at lyset påvirker fordelingen av auxin i koleoptilspissen. Det blir en større konsentrasjon av auxin på den siden som vender bort fra lyset, enn på den siden som vender mot lyset. Når auxin nå ledes nedover koleoptilen, vil det forårsake en hurtigere vekst på baksiden enn på fremsiden, og resultatet blir en krumning mot lyskilden (ill., se auxiner). En annen teori går ut på at veksten på den belyste siden av koleoptilen hemmes av lyset. Uansett hvilken teori som er riktig, er det klart at blått lys er den aktive delen av lysspekteret. Dette lyset absorberes av pigmenter, karotenoider og riboflavin, som finnes i koleoptilen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.