Fotografering for fotogrammetri skjer nå nesten utelukkende med digitale kameraer. Storformat digitalkameraer for flyfotografering kan deles i to typer.
Rammekameraer er utstyrt med flere linser og CCD-brikker som gjør opptak i ulike deler av spekteret. Vanlig er fire til ni CCD-brikker for svart-hvitt-opptak og fire CCD-brikker for multispektralt opptak (R, G, B og infrarødt). Opptakene settes sammen til ett bilde. Fordi CCD-brikkene har mindre format enn fotografisk film, vil brennvidden være mindre enn for tilsvarende filmkameraer – for vidvinkel typisk 10 cm. Åpningsvinkelen er omkring 55º i flyretningen og 40º på tvers. De nyeste kameraene har en oppløsning på 15 000 × 10 000 piksler med en pikselstørrelse på 7 μm.
Linjesensorkameraer har én linse. Bildet dannes ved at et antall parallelle CCD-linjesensorer plassert i kameraets fokalplan registrerer innkommende stråling i ulike deler av spekteret og fra ulike vinkler forover og bakover i forhold til flyretningen. Objektivet har en åpningsvinkel på omkring 60º på tvers av flyretningen. Linjesensorkameraer gir ikke enkeltbilder som rammekameraer, men ett kontinuerlig bilde langs hele flystripa.
For digitale kameraer opererer en ikke med målestokk som for analoge flybilder. I stedet brukes begrepet fotavtrykk (Ground Sampling Distance – GSD), som angir hvor stor flate på bakken som dekkes av hvert piksel i digitalbildet. GSD vil variere fra 5 til 50 cm avhengig av ønsket kvalitet. Det pankromatiske båndet har ca 3 ganger høyere oppløsning enn de andre båndene. Ved en spesiell teknikk (pan-sharpening) kan oppløsningen fra den høyoppløselige svart-hvitt-kanalen overføres til de andre båndene og dermed gi samme oppløsning også i farger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.