fossile upartåede hovdyr

De upartåede hovdyrene dukker brått opp i begynnelsen av paleocen; allerede 2 millioner år etter den store utdøingen ved kritt-tertiærgrensen dukker det opp en variert fauna av slike dyr, både små insektetere og større planteetere. Iløpet av paleocen øker de i størrelse og variasjon; noen blir langbente og lette (hestenes forgjengere), mens andre blir store og kraftige (Brontotherer, Uintatherer og Chalicotherer).

I begynnelsen av eocen var allerede de upartåede hovdyrene representert med en rekke forskjellige slekter. Dels var det de første representantene for de nålevende heste-, tapir- og neshornfamiliene, dels var det tidlige medlemmer av et par nå utdødde familier som var viktige i første halvdel av tertiær: Brontotheriidae var gjennomgående store, tunge, neshornlignende dyr med svære hornlignende utvekster fremme på hodet. De døde ut i oligocen. Det samme var tilfelle med de store artene i familien Chalicotheriidae fra Eocen, som lignet mer på kameler. De manglet horn, men til gjengjeld var tærne forsynt med kraftige klør. Hovdyr som forsøkte seg på andre levevis var anthracobunidae fra eocen som ble akvatiske og kan ha levd omtrent som flodhester i dag.

I løpet av tertiær utviklet både hestefamilien, og i enda større grad neshornfamilien, en mengde forskjellige arter som var vidt utbredt over Jordens landområder. Den mest imponerende var Paraceratherium fra oligocen, et hornløst neshorn som kunne ha en skulderhøyde opp mot 4,5 meter og en vekt på rundt 15 tonn.

De fleste av de upartåede gruppene døde ut før slutten av tertiær, og de upartåede hovdyra er i dag en gruppe med lav diversitet, med totalt bare 17 arter (syv hester, fem tapirer og fem neshorn).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg