fossile fisker

Fisk. Fossile fisker. Figuren angir hovedtrekkene i fiskenes stamtre og utviklingslinjer, og omfatter derved også den moderne oppfatning av hovedtrekkene i deres systematiske inndeling. Prikkede linjer angir usikkerhet, dvs. at fossiler mangler eller er få og utilstrekkelige. Vertikalbredden innen den enkelte linje gir en viss antydning av tallrikhet, dvs. antall arter. Linjen IVc har antagelig sitt utspring fra IVd-1, men ligger sannsynligvis langt tilbake i tiden (fossildekning mangler). Figuren omfatter ikke den primitive gruppen Agnatha, som omfatter urfisk (fossile) og kjeveløse fisker (nålevende). Symboler: I) Panserhaier (Placodermi). II) Bruskfisker (Dhondrichthyes). a) Helhodede fisker (Holocephali). b) Haier og skater (Elasmodermi). III) Taggpanserhaier (Acanthodii). IV) Benfisker (ingen annerkjent systematisk gruppering). a) Lungefisker (Dipnoi). b) Kvastfinnede fisker (Crossopterygii). (a og b utgjør sammen de kjøttfinnede fiskene, Sarcopterygii). c) Bikirer (Polypteriformes). d) Strålefinnede fisker (Actinopterygii). 1) Bruskganoider (Chondrostei). 2) Pansergjedder og dynnfisker (tidligere kalt Holostei). 3) «Halecostomi» — utdødd gruppe med uklar systematisk plassering. 4) Ekte benfisker (Teleostei). (Gruppene 2, 3 og 4 utgjør underklassen ekte benfisk, Neopterygii.)

Av /Store norske leksikon ※.

De relativt fåtallige, eldste fiskene er kjent fra kambrium, men allerede i devonperioden var både bruskfisk og benfisk utviklet. Skjelettet hos bruskfisk består vesentlig av brusk, mens benfiskenes skjelett, om enn i varierende grad, inneholder ekte benvev.

Til klassen bruskfisker hører underklassene haier og skater og helhodede fisk. På grunnlag av funn, først og fremst av deres tenner, kan vi følge haiene og skatenes utvikling fra devon frem til nåtiden, hvor de er representert med en mengde marine arter. Helhodene derimot er i dag bare kjent med en eneste slekt, Chimaera. Sin største utbredelse hadde denne underklassen i mesozoikum. Den utdødde klassen panserhaier fra devon, var nært beslektet med bruskfiskene.

Til de aller eldste fiskene hører den utdødde klassen taggpanserhaier, som nå regnes som forløperne for benfisk.

Klassen kjøttfinnede fisker var mest tallrik i paleozoikum. Siden begynnelsen av mesozoikum har antallet gått tilbake, og klassen er i dag representert med én slekt av kvastfinnede fisk (Latimeria) og tre slekter av lungefisk.

I klassen strålefinnede fisker er underklassen bruskganoider kjent fra devon, og den var mest tallrik i karbon og perm. Siden begynnelsen av mesozoikum har bruskganoidene gått tilbake i antall, og er i dag kun representert med noen få former (bikirer og størfisker). De eldste representantene for den andre underklassen, ekte benfisk, er kjent fra begynnelsen av mesozoikum og denne gruppen har siden den gang stadig økt i variasjon og antall ordener. De tidligste representantene for strålefinnede fisker hadde et forholdsvis svakt forbenet indre skjelett, og hadde tykke skjell som ytterst var dekket med et emaljelignende stoff kalt ganoin. Etter hvert utviklet de ekte benfiskene seg, med kraftigere indre skjelett, og tynnere skjell. Fra slutten av kritt differensierte representantene for denne gruppen i et meget stort antall forskjellige former, og de ble den fullstendig dominerende gruppen av benfisk, en posisjon de fortsatt holder.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg