Fosforhydrider, binære forbindelser mellom fosfor og hydrogen, også betegnet fosfaner, med unntak av fosfortrihydrid, PH3, som kalles fosfin. Organiske derivater av denne forbindelsen, f.eks. (CH3)3P, trimetylfosfin, og (C6H5)3P, trifenylfosfin, kalles med en fellesbetegnelse for fosfiner.

Fosfin, fosfor(III)hydrid, PH3, en fargeløs, meget giftig gass (kokepunkt −87,8 °C) med en ubehagelig, hvitløklignende lukt som er merkbar ved en konsentrasjon på 2 ml gass per m3 luft (2 ppm).

Kjemiske egenskaper. Ren fosfin er stabil ved romtemperatur, men brenner i luft ved ca. 150 °C. Uren fosfin som inneholder difosfin, P2H4, er selvantennelig ved romtemperatur. Den har utpreget reduserende egenskaper og er en svak base. Fosfin kan utvikles i vann og myrer under anaerobe betingelser. Med hydrogenhalogenider HCl, HBr, HI og HF dannes fosfoniumsalter, f.eks. fosfoniumjodid, PH4I. Teknisk acetylen lukter av fosfin fordi kalsiumkarbidet som brukes, inneholder spor av kalsiumfosfid, Ca3P2, som med vann gir fosfin:

Ca3P2 + 6H2O = 3Ca(OH)2 + 2PH3.

Fremstilling. Fosfin fremstilles industrielt ved disproporsjonering av hvitt fosfor i base. Teknisk fremstilles fosfin ved reaksjon mellom sterke, varme baser og hvitt fosfor. Fosfin forekommer i handelen fylt på stålbeholdere.

Bruk. Fosfin er utgangsstoff ved mange organiske synteser i forbindelse med impregneringsmidler for beskyttelse mot brann, bensintilsetninger, insekticider, katalysatorer m.m. Fosfin er blitt brukt til gassing av korn- og andre forrådslagre for å beskytte mot mus og andre skadedyr og som fosforgjødsel i veksthusforsøk med reddik, hvete o.l.

Giftighet. Den maksimale ufarlige arbeidsplasskonsentrasjon av fosfin i atmosfæren ved 8 timers arbeidstid oppgis til 0,15 ppm. Ved en times opphold i fosfinholdig luft er toleransekonsentrasjonen 50–100 ppm. Den øyeblikkelig dødelige konsentrasjon er 400 ppm.

Difosfan, P2H4, er en fargeløs, vannklar væske (kokepunkt 56 °C), som lett lar seg skille fra fosfin ved kondensasjon. Difosfan er selvantennelig i luft. Polyfosfanene er fargeløse til gulfargede, flytende eller faste stoffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.