fosforforbindelser – organiske fosforforbindelser

Organiske fosforforbindelser består hovedsakelig av forbindelser som fremkommer ved at man i fosforsyre, H3PO4, eller i fosfin, PH3, eventuelt uorganiske derivater av disse, erstatter hydrogen eller hydroksyl med organiske grupper. F.eks. er trietylfosfat, (C2H5O)3PO, og trifenylfosfin, (C6H5)3P, enkle organiske fosforforbindelser. Det eksisterer imidlertid også mange andre typer.

De organiske fosforforbindelser omfatter stoffer med mange forskjellige anvendelser og virkninger. Enkle fosforsyreestere brukes i teknikken som løsemidler, mens f.eks. sarin (metylfluorfosforsyreisopropylester), (CH3)2CHO(CH3)FPO, er en «nervegass» og et potensielt stridsmiddel. Paration, (C2H5)2P(S)OC6H4NO2, er et insekticid som tidligere hadde stor anvendelse i plantevernet, og adenosintrifosfat (ATP) er en biologisk meget viktig energidonor. Viktige organiske fosforforbindelser er videre fosfolipidene og fosfoproteiner. I det hele tatt spiller fosforsyreestere (fosforylerte forbindelser) en fremtredende rolle i metabolismen hos levende organismer. Se fosforylaser, fosforylering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.