Fosfor tas opp av planterøttene vesentlig i form av dihydrogenfosfat (H2PO4-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorden er lav siden fosfor danner tungt løselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral og svakt sur pH, og fosforkomplekser med kalsium og magnesium ved høyere pH. Mykorrhiza hjelper plantene med opptak av fosfor. Plantene inneholder fosfor i nukleinsyrer, og i membranenes fosfolipider. Fosfor i ATP, pyrofosfat og sukkerfosfater er en viktig del av energimetabolismen. Fosforylering eller defosforylering av proteiner spiller en viktig rolle i regulering av metabolismen.

Ved fosformangel visner de eldste bladene, de yngste bladene blir ofte mørkegrønne, og plantene kan få rød farge fra anthocyaniner på samme måte som ved nitrogenmangel. Fosfat lagres i frø og pollen som fytat (inositolheksafosfat), som spaltes av enzymet fytase under frøspiringen. Fytat (saltet av fytinsyre) binder også andre grunnstoffer. Ved fosfatmangel kan plantene lage ekstra siderøtter (klaserøtter) og skille ut enzymet fosfatase som frigir fosfat fra organiske fosforforbindelser i jorden. Det finnes både sure og basiske fosfataser. Tørrstoff fra urteaktige planter inneholder ca. 1 % fosfor. Fosfor kan tilføres plantene i form av NPK-gjødsel. Mikroorganismer kan lagre fosfat som polyfosfat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.