fosfider

Artikkelstart

Fosfider er en fellesbetegnelse for kjemiske forbindelser mellom fosfor og grunnstoffer som er mer elektropositive, først og fremst med metallene.

Faktaboks

Uttale
fosfˈider

Kjemiske egenskaper

De mest elektropositive metallene; alkali- og jordalkalimetallene, aluminium og lantanoidene, danner saltlignende fosfider som kan betraktes som salter av fosfortrihydrid, PH3, også kalt fosfin, for eksempel trinatriumfosfid, Na3P og trikalsiumdifosfid, Ca3P2. De spaltes av vann og fortynnede syrer under utvikling av fosfiner, for eksempel som illustrert ved denne reaksjonsligningen:

Ca3P2 + 6H2O = 3Ca(OH)2 + 2PH3.

De fleste tungmetallfosfidene er av metallisk natur. Deres sammensetning lar seg ikke utlede av valensreglene, for eksempel Cu3P, TiP og FeP2. Disse angripes ikke vesentlig av vann og fortynnede syrer, er til dels meget harde, har høy termisk og elektrisk ledningsevne (konduktans), og er meget varmebestandige.

Bruk

Fosfidene har mange anvendelser, for eksempel jernfosfid i forbindelse med fremstilling av stål, kobberfosfid som tilsetning til kobber, og aluminiumfosfid som tilsetning til desinfiserende utrøkningsmidler, en anvendelse som skyldes dets evne til å danne giftig fosfin i kontakt med fuktighet. Den samme egenskapen ligger til grunn for bruk av sinkfosfid i rottegift. Kalsiumfosfid i vann danner selvantennelig fosfin og blir brukt til visse typer marine signallys. Enkelte metallfosfider, for eksempel GaP og InP, har halvlederegenskaper og blir brukt i transistorer. Tantal-, wolfram- og niobfosfider er motstandsdyktige mot oksidasjon ved høye temperaturer, og brukes som beskyttelse av romfartøyer mot for sterk oksidasjon ved passasje gjennom atmosfæren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg