forurensning (offentlig forvaltning)

Klima- og miljødepartementet har det overordnede statlige ansvaret for forurensning i Norge. Miljødirektoratet er departementets ekspertorgan og har sentrale oppgaver i den praktiske forvaltning av forurensningsspørsmål, særlig i forbindelse med avfall, industri, oljevern og landbruk.

Helse- og omsorgsdepartementet ved Statens helsetilsyn og Nasjonalt Folkehelseinstitutt forvalter og har det overordnede ansvar for forsyningen av hygienisk og bruksmessig betryggende drikkevann.

Det påligger for øvrig alle departementer og andre offentlige etater å innarbeide hensynet til miljø, herunder bekjempelse av forurensninger, innen sine ansvarsområder.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har viktige oppgaver, blant annet ved å gi utslippstillatelser for kommunal kloakk og mindre industribedrifter. Fylkeskommunen har plikt til å legge miljøvern- og forurensningstiltak inn i fylkesplanene.

Kommunene har viktige oppgaver for å redusere forurensninger, blant annet gjennom ansvar for avløpsanlegg og avfallsbehandling. Gjennom prosjekter som Miljøvern i kommunene (MIK) og Lokal Agenda 21 er det satt inn ressurser for å bygge opp miljøkompetansen i kommunene, og alle kommuner skal ha minst én ansatt som har miljøvern som hovedoppgave (miljøvernrådgiver, miljøvernleder). I 2005 var dette en heltidsstilling i om lag tre av ti kommuner.

Viktige forskningsinstitusjoner foruten universiteter og høyskoler er Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Den sentrale lov er forurensningsloven av 1981 med senere endringer.

• miljøvern

• Forurensningsloven (Lovdata)