fortykking

Vanligvis er faststoffet tyngre enn væskefasen, og partiklene vil synke (sedimentere) i væsken. Væsken over blir dermed tilnærmet klar ved overflaten.

Fortykking utføres ofte som en kontinuerlig prosess i en fortykker. I sin enkleste form består en fortykker av et sylinderformet kar med kjegleformet (konisk) bunn og diameter opptil 100 meter. Høyden på fortykkeren dimensjoneres etter hvor hurtig partikkelmassen synker mot bunnen. I praksis er maksimal høyde 3–5 meter.

Suspensjonen ledes inn mot et område i karet hvor tettheten tilsvarer fødestrømmens tetthet. Dette området er settlings-sonen, mens området ovenfor kalles klarings-sonen. Det kontinuerlige overløpet fra denne er nærmest fri for faste partikler. Nedenfor settlings-sonen er det en kompresjons-sone, og det fortykkede slammet tas ut fra denne ved sentrum i den skrånende bunnen av fortykkeren. Fortykkeren er utstyrt med langsomtgående, roterende raker, som forsiktig skyver det sedimenterte faste stoffet ved bunnen inn mot sentrum, der det fjernes kontinuerlig fra fortykkeren.

Fortykking brukes ofte til klaring av vann i vannverk og i kjemisk industri og metallurgisk industri for å fjerne det meste av væsken fra et suspendert fast stoff før etterfølgende filtrering og avvanning.

• kjemiteknikk