forte

Forte er en dynamisk betegnelse i musikken som betyr sterkt. Forkortelsen for forte er f, og superlativet til forte er fortissimo; veldig sterkt.

Faktaboks

etymologi:

italiensk

også kjent som:
forkortelse f

Bruk av forte kan gi større kontraster i musikken eksempelvis i sammenheng med styrkegraden piano. Styrkegrader er et viktig virkemiddel i det musikalske uttrykket.

Historikk

Særlig italienske komponister under barokken var tidlig ute med notasjon av dynamikk for å kontrastere ekkoeffekter. Etter hvert gav utvidede konsertlokaler bokstavelig talt rom for mer lyd, og besetningene ble samtidig større. Et økt dynamisk spenn økte også behovet for å presisere dynamikk i musikken.

Standarden for praktisk bruk av forte på 1600-tallet ble introdusert i Giovanni Gabrielis Sonata pian e forte i 1597. I denne startfasen ble piano brukt som en ekkoeffekt, og forte henviste tilbake til vanlig dynamikk. Senere konstaterte den tyske musikkteoretikeren H.C. Koch at dersom det ikke var oppgitt dynamikk skulle man starte sterkt, og komposisjoner som fuger skulle normalt spilles i forte.

Tilnærmingen til dynamiske betegnelser ble mer entydige og presise etter en rekke utarbeidinger på midten av 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fallows, D. (2001). Forte. I The new Grove dictionary of music and musicians. (Volum 9, Florence to Gligo, s. 108-109). London: Macmillan.
  • Parrott, A. & Da Costa, N. P. (2011). Performance practice. I A. Latham (Red.), The Oxford companion to music. Oxford University Press.
  • Warrenburg, L. A. & Huron, D. (2019). Tests of contrasting expressive content between first and second musical themes. Journal of New Music Research, 48:1, 21-35. DOI: 10.1080/09298215.2018.1486435

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg