En forsvarer - eller forsvarsadvokat - er den person som bistår en siktet eller tiltalt under straffeforfølgningen. Det er et hovedprinsipp i vår straffeprosess at den anklagede har rett til å la seg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken fra politiet har besluttet å innlede en etterforskning. Som forsvarer ved Høyesterett kan bare brukes tingrettadvokater med møterett for Høyesterett; ved de øvrige domstoler kan enhver advokat, og med rettens særskilte tillatelse «annen skikket person» - normalt en advokatfullmektig -, brukes som forsvarer.

Straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 9 gir regler om når siktede har rett til å få oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning, offentlig forsvarer.

På etterforskningsstadiet har en siktet som begjæres fengslet rett til offentlig forsvarer i det rettsmøtet som holdes for avgjørelse av fengslingsspørsmålet. Blir siktede fengslet, skal han ha offentlig forsvarer så lenge han er undergitt varetektsfengsling. For øvrig har siktede på dette stadiet bare rett til offentlig forsvarer når retten finner at «særlige grunner» taler for det. For de tilfeller hvor saken blir pådømt uten tiltalebeslutning, se tilståelsesdom.

Under hovedforhandlingen skal siktede som hovedregel ha offentlig forsvarer. I de tilfellene han har krav på offentlig forsvarer, skal han også ha det i forbindelse med eventuelle bevisopptak forut for hovedforhandlingen. Blir saken behandlet i tingretten, gjelder enkelte unntak fra siktedes rett til offentlig forsvarer. Siktede har bl.a. ikke krav på offentlig forsvarer dersom saken blir fremmet på grunnlag av et forelegg som han ikke har vedtatt, eller dersom saken kun gjelder promillekjøring eller inndragning.

Det er retten som oppnevner offentlig forsvarer for siktede. Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes med mindre dette ville føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i dersom siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet. I de sistnevnte tilfellene er fristen – om ikke særlige forhold er til hinder – seks uker etter at saken kom inn til tingretten og åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandlinger. Dersom siktede ikke har fremsatt noe bestemt ønske, blir normalt en av de faste forsvarerne ved domstolen oppnevnt.

En offentlig forsvarer har visse særlige rettigheter i forhold til en forsvarer som er privat antatt av siktede. Han har således en videre rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken og har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin klient selv om denne er undergitt varetektsfengsling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.