Hans-Georg Gadamer
Hans-Georg Gadamer var den fremste representant for hermeneutikken. Foto fra hans kontor på University of Heidelberg, i 2000.
Hans-Georg Gadamer
Av /SCANPIX.
Jürgen Habermas

Gadamer skrev at forståelse blir til en opphøyet enhet hvor verkets «horisont» smelter sammen med fortolkerens egen horisont. Tanken om horisont-sammensmeltning har vært kritisert av blant andre Jürgen Habermas (født 1929).

Jürgen Habermas
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Forståelse er å begripe, fatte, gjøre bruk av forstanden, innse, oppfatte. Det betegner også resultatet av å forstå (som i «å komme til en forståelse»), resultatet av en undersøkelse, det å gripe en mening med noe.

Faktaboks

Uttale
forstˈåelse

Hermeneutikk

Forståelse er et sentralt begrep i vitenskapsfilosofien. Begrepet blir særlig omhandlet innenfor hermeneutikk. Før 1600-tallet ble forståelse stort sett oppfattet som en aktivitet som var rettet mot å avdekke sannhet (se eksegese). I nyere tid er det vanligere å fremheve at forståelse er rettet mot å avdekke meningen med noe eller i noe, det vil si lokalisere mening i menneskeskapte verk eller prosesser.

Den hermeneutiske sirkelen illustrerer hvordan forståelse som prosess arter seg fra helhetsforståelse via delforståelse til ny helhetsforståelse. En helhetsforståelse er forståelsen av hele verket som søkes forstått, for eksempel en bok. Førforståelse er den første helhetsforståelsen jeg-et har av boken. I møte med enkeltdeler av boken oppstår delforståelser, og delforståelsene virker tilbake på leserens førforståelse, slik at en ny helhetsforståelse oppstår. Denne forståelsesprosessen uttrykkes gjerne slik at «helheten virker på delene, og delene virker tilbake på helheten».

Sirkelen kan bedre tegnes opp som en spiral, for forståelsen har endret seg i løpet av tid, den er ikke avsluttet. Ved å tegne opp den hermeneutiske sirkelen som en spiral, fremheves også et normativt element ved vitenskapelig forståelse: Prosessen bør være uavsluttet og åpen. Den forstående skal gjøre sin forståelse tilgjengelig for endring og mulige forbedringer.

Innenfor hermeneutikken etter Hans-Georg Gadamer (1900–2002) er det et poeng at alle mennesker bringer sin forståelseshorisont med inn i enhver forståelsesprosess. Forståelseshorisonten består av absolutt alle de holdningene og oppfatningene man har, både bevisste og ubevisste. Forståelseshorisonten påvirker den enkeltes forståelse av for eksempel et teaterstykke – hver og en vil alltid forstå stykket i lys av sin egen forståelseshorisont. Man kan ikke kvitte seg med forståelseshorisonten fordi den utgjør totaliteten av de fordommene, holdningene og oppfatningene man til enhver tid har, og som igjen er resultat av tidligere erfaringer. I konstitusjonen av forståelsen av teaterstykket vil derfor forståelseshorisonten til hver enkelt være av avgjørende betydning.

Gadamer skrev at forståelse blir konstituert ved horisont-sammensmeltning, nærmere bestemt en opphøyet enhet hvor verkets «horisont» smelter sammen med fortolkerens egen horisont. Tanken om horisont-sammensmeltning har filosofisk interesse og har vært kritisert av blant andre Jürgen Habermas (født 1929). Etter Gadamer har man innenfor hermeneutikken særlig fokusert på det poenget at forskeren skal tydeliggjøre om forståelsen av mening kan avgrenses til avsender eller til mottaker.

De to vitenskapelige kulturene

I Tyskland på 1800-tallet ble det vanlig å skille skarpt mellom å forstå (verstehen) og å forklare (verklären) som to ulike grunnholdninger innenfor humaniora (kulturvitenskap) og naturvitenskap.

Historikeren Johan Gustav Droysen (1808–1884) hevdet i forbindelse med grunnleggingen av Universitetet i Berlin (1810) at den historiske metoden består i en forskende forståelse av historiens indre sammenhenger, i motsetning til den naturvitenskapelige søken etter (årsaks)forklaringer.

På slutten av 1800-tallet utviklet nykantianeren Wilhelm Dilthey (1833–1911) hermeneutikken som metode og gav den forstående grunnholdningen en særskilt stilling innenfor åndsvitenskapen (kulturvitenskapene). Han forsøkte å etablere forståelse som et grunnleggende alternativ til den forklarende holdningen innenfor naturvitenskapen.

Gadamer så på forståelsen som noe helt grunnleggende ved alle mennesker. I sitt hovedverk Wahrheit und Methode fra 1960 utviklet han hermeneutikken til en allmenn filosofisk lære om forståelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg