forstyrrelser i blodets sammensetning

Blod består av 45 prosent celler og 55 prosent plasma. Vann utgjør om lag 90 prosent av plasmavolumet. Det er saltene i blodet, først og fremst natrium og klor, som sammen med albumin holder vannet i blodbanen. For lite vann i blodet kan føre til redusert blodvolum, såkalt hypovolemi. Dette kan skje ved dehydrering, for eksempel ved diarè-tilstander, eller sepsis (blodforgiftning). Hypovolemi kan være farlig fordi blodsirkulasjonen til kroppens organer blir redusert. Dette kan igjen føre til organsvikt, for eksempel nyresvikt.

Motsatt vil økt mengde vann i blodet kunne gi hypervolemi. Dette sees typisk ved hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt. Ved hypervolemi vil det lekke vann fra blodårene og ut i vevene. Man kan da få ødemer i kroppen, i verste fall også i lungene (lungeødem).

De viktigste saltene i blodet er natrium, kalium, kalsium, magnesium og klor. Når det er avvik i konsentrasjonen av disse, kaller man det elektrolyttforstyrrelser, for eksempel hyponatremi eller hyperkalemi. Disse saltene er viktige for å opprettholde riktig vannbalansen i kroppen. Utenfor cellene er det natrium og klor som først og fremst gjør denne jobben, mens det inne i cellene er kalium og fosfat.

Mange av elektrolyttene er også avgjørende for å lage elektriske impulser i nerve- og muskelceller. Forstyrrelser i elektrolyttkonsentrasjonene gir derfor ofte symptomer fra muskler, hjerte eller nervesystemet, for eksempel kramper eller mental endring.

Albumin og globin er de vanligste proteinene i blodet. Alle proteiner i blodet kalles som gruppe for plasmaproteiner. Albumin er det klart vanligste enkeltproteinet. Det har som funksjon å holde væske i blodbanen. Dette skjer ved at albumin lager et osmotisk trykk (se kolloidosmotisk trykk). Ved hypoalbuminemi er det for lite albumin i blodet. Da siver væske ut av blodårene, og det er derfor vanlig å få generell hevelse i kroppen (ødemer).

Blant globulinene er det mange undergrupper, blant annet immunglobulinene. Disse er de såkalte antistoffene som lages av plasmacellene og som skal forsvare kroppen mot mikroorganismer. Ved hypogammaglobulinemi kan man få infeksjonstendens. Også koagulasjonsfaktorene tilhører globulinene. De sørger for at blodet levrer seg ved blødninger.

De viktigste fettstoffene i blodet er kolesterol og triglyserider. Hyperkolesterolemi disponerer for åreforkalkning. Hypertriglyseridemi kan ses ved diabetes og metabolsk syndrom, og i uttalte tilfeller gir det melkehvitt blodserum.

Sukkerforstyrrelser ser man først og fremst i form av høyt eller lavt blodsukker, henholdsvis hyper- og hypoglykemi. Diabetes er et eksempel på en tilstand hvor man lett kan få for høyt blodsukker (hyperglykemi). Hvis man får for høye insulindoser kan blodsukkeret blir for lavt (hypoglykemi). Begge tilstander kan være livstruende.