Forsterkning, i psykologien en styrking av en respons, ved hjelp av operant eller instrumentell betinging hos dyr og mennesker.

Forsterkning i instrumentell betinging kan inntreffe på to måter: Ved at en belønnende stimulus tilføres i situasjonen når en bestemt respons avgis, «positiv forsterkning», eller ved at en uønsket stimulus, f.eks. en sjenerende lyd, fjernes fra situasjonen når responsen avgis, «negativ forsterkning». Forsterkning viser altså til en prosess: styrking av respons som følge av de konsekvensene responsen har. Dagligspråkets «belønning» er et relatert, men mindre presist begrep: Belønning fokuserer på den hensikten en belønning har, snarere enn dens faktiske effekt.

Optimal forsterkningseffekt sees hvis forsterker, den stimulus som fungerer forsterkende, inntreffer nokså umiddelbart etter responsen. Forsterker som inntreffer bare av og til, «partiell forsterkning», etablerer en respons som er vanskeligere å avlære enn hvis forsterkere inntreffer kontinuerlig (se ekstinksjon), og partiell forsterkning gir generelt en høyere sannsynlighet for ønsket respons. Forsterkere kan være ulærte (ubetingede), f.eks. mat, eller lærte (betingede). Forsterkere kan prinsipielt være alt som har motivasjonell verdi for individet, fra eksterne stimuli, f.eks. penger, til atferd individet liker å utføre. Hos mennesker kan forsterkning forekomme med eller uten bevissthet om at læringen finner sted.

E. L. Thorndike var blant de første som påviste forsterkningsprosessen eksperimentelt. På basis av sine eksperimenter formulerte han den såkalte «effektloven». Denne sier at en respons vil knyttes til den situasjonen den inntreffer i når den etterfølges av belønning, og derfor inntreffe med større sannsynlighet i denne situasjonen. Thorndikes antagelse om at belønning var kritisk for læring, ble imøtegått av E. C. Tolman, som mente at belønning kun er en motivasjonsfaktor: belønning er nødvendig for prestasjon, men ikke for læring. Senere forskning, inspirert av B. F. Skinner, fokuserte på respons/belønning (R-S) relasjoner snarere enn teorier om forsterkning.

Forsterkningsprinsipper har fått praktisk anvendelse bl.a. i atferdsterapi og atferdsanalyse, og viser også hvordan motivasjonelt viktige hendelser som inntreffer som konsekvenser av våre handlinger, påvirker disse i utvikling og sosial interaksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.