Forstørrelsesarbeid innen analog fotografi utføres i lyset fra en gulgrønn eller oransjerød mørkeromspære. Et negativ legges inn i forstørrelsesapparatet og forstørrelsesgraden bestemmes ved at avstanden mellom apparatets lampehus og grunnbrett reguleres. Objektivet fokuseres på et fotopapir (prøvestrimmel), og eksponeringen bestemmes ved hjelp av objektivets blender (lysmengde) og apparatets lysbryter (varighet). Prøvestrimmelen eksponeres og legges i en skål med papirfremkaller. Prosessen ligner filmfremkalling, der de belyste delene som er mørke på negativet blir lyse, og omvendt. Etter fremkallerbadet føres fotopapiret over i et stoppebad, som bryter ned overflødig fremkallervæske, og flyttes deretter over i fiksérbadet. Ser eksponeringen ut til å stemme, lages en forstørrelse i fullt format. Til slutt skylles kopiene i vann og tørkes i et tørkeapparat.

De fleste moderne forstørrelsesapparater kan også benyttes til fargekopiering. Til dette behøver man et fargenegativ, fargepapir, et sett med kopieringsfiltre og fargekjemikalier. Fremgangsmåten ved fargeforstørrelse er komplisert og krever øvelse fra svart-hvitt-arbeid. Forstørrelsesapparatets fargehode kan benyttes til å variere kontrasten på svart/hvitt multikontrastpapir.

Forstørrelse gjøres nå ofte digitalt fra film som skannes. Den digitale informasjonen sendes til skrivere, og man får ut bilder med fotokvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg