forsinket innplanting

Forsinket innplanting er et fenomen hos flere pattedyrarter hvor utviklingen av fosteret etter befruktningen stopper opp etter en meget kortvarig utvikling (over noen få dager). Utviklingen fører frem til det delingsstadiet som betegnes blastocysten, som er en hul kule av celler. Normalt skulle denne så innplantes i livmoren og utviklingen fortsette videre. Hos disse pattedyrene vil blastocysten imidlertid ikke innplantes når den når livmoren, men flyte omkring i en slags hviletilstand. Hviletilstanden kan vare fra noen få dager til opptil mange måneder. Når tiden så er inne, innplantes blastocysten i livmoren og fosterutviklingen fortsetter.

Forsinket innplanting antas å være en tilpasning som kan løse problemet med å få gjennomført brunsttid og paring samt svangerskap på en energimessig ugunstig tid av året, som for eksempel vinteren er i nordlige strøk. Grevling har for eksempel en drektighetstid på åtte uker og får ungene i februar–mars. Uten forsinket innplanting måtte den ha brunsttid og paring midt på vinteren, noe som energimessig ville være lite gunstig, all den tid den har vintersøvn og ligger i hi på denne tiden. Den parer seg i stedet på våren eller ut på ettersommeren, og lar så fosterutviklingen stoppe opp til innplantingen skjer mens den ligger i vintersøvn i hiet. Røyskatt parer seg på forsommeren, og har så en opp til ni måneder forsinket innplanting som varer til langt ut på våren. Deretter varer svangerskapet i 28 døgn før fødselen skjer. Her er det vist at den forsinkede innplantingen skyldes et lavt nivå av hormonet progesteron. Den økede daglengden utover våren registreres av røyskattøyet, og når et kritisk nivå passeres, øker hormonproduksjonen. Blastocysten fester seg så til livmoren og fosterutviklingen fortsetter.

Forsinket innplanting forekommer hos mange pattedyrarter i nordlige strøk. Foruten grevling og røyskatt, forekommer det også hos rådyr, bjørn, isbjørn, flere mårdyr, flaggermus og sel.