forsikring – lovgivning og forvaltning

Forsikring er underlagt meget streng kontroll og regulering. Dels gjelder det driften av selskapene, dels avtalene mellom forsikringsgiver og forsikringstaker.

Enkelte særlover (f.eks. bilansvarsloven av 3. feb. 1961, luftfartsloven av 11. juni 1993 og lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989) berører virksomheten fordi de har regler om forsikringsplikt.

Statens tilsyn med forsikringsvirksomheten, herunder pensjonskasser, trygdelag og brannkasser, utføres av Finanstilsynet.

Forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 1988 skal sikre at virksomheten blir drevet på en sunn og økonomisk forsvarlig måte og inneholder blant annet regler om konsesjon, fusjonskontroll, krav til egenkapital, forsikringsfond og sikkerhetsfond, samt regler for overskuddsanvendelse i livsforsikringsselskaper.

Både norske og utenlandske selskaper som driver skadeforsikringsvirksomhet i Norge, må avsette midler til et felles garantifond som skal sikre oppfyllelse av forsikringskrav. Selskaper som etter EØS-avtalen kan selge forsikringer i Norge uten å ha etablert filial i landet, blir kontrollert av hjemlandets tilsynsorgan.

Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité som skal føre tilsyn med at lover, forskrifter og vilkår, samt vedtekter og vedtak i selskapets besluttende organer blir fulgt.

Lov om sjøtrygdelag av 3. juli 1953 gjelder tilsynet med lokale, gjensidige sjøtrygdelag som har et sterkt begrenset geografisk arbeidsområde.

Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 regulerer forsikringsavtaler som inngås med skade- og livsforsikringsselskaper, og i en viss utstrekning pensjonskasser og -fond, men ikke kredittforsikring og reassuranse.

Loven tar sikte på å styrke forsikringstakerens interesser i avtaleforholdet, blant annet ved at de fleste regler i loven ikke kan fravikes til skade for den som utleder rett mot forsikringsselskapet av forsikringsavtalen.

Den gir regler om premiebetaling og oppsigelse, om selskapets informasjons-, erstatnings- og renteplikt, om forsikringstakerens opplysningsplikt og følgene av å gi uriktige opplysninger, om overtredelse av sikkerhetsforskrifter, om forsettlig fremkallelse av forsikringstilfellet med mer.

Dessuten inneholder loven en del særregler for livsforsikring og kollektive forsikringsordninger, samt om nemndbehandling av tvister mellom kunde og selskap.

En rekke lover har bestemmelser om tvungen forsikring. Bilansvarsloven av 3. feb. 1961 har gjennomført forsikringsplikt for registreringspliktige motorvogner, luftfartsloven av 11. juni 1993 for luftfartøyer.

For apotek er forsikringsplikt gitt ved apotekloven av 2. juni 2000, helsepersonell ved helsepersonelloven av 2. juli 1999, og legemiddelprodusenter og -importører ved produktansvarsloven av 23. des. 1988.

Lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 pålegger alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.