forsøk - jus

Forsøk er i strafferetten å foreta seg noe som leder direkte mot utføringen av en straffbar handling. Ved et forsøk er forberedelsens og overveielsens tid forbi.

Faktaboks

etymologi:

Begrepet er sentralt i strafferetten. Forsøk på lovbrudd er som regel straffbart dersom lovbruddet kan straffes med mer enn ett års fengsel. Straffbart forsøk foreligger når man har «forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt» (straffeloven av 2005 § 16).

Straffbarhet inntrer like fullt om følgen ikke har kunnet inntre på grunn av objektets eller de anvendte midlers art («drap» av død mann, «forgiftning» med uskadelige stoffer eller smugling av melis i den tro at det er narkotika). Årsaken er at det som straffes er den onde vilje og demonstrasjon av vilje til å gjennomføre lovbruddet. Denne type forsøk kalles for utjenelig forsøk, og straffes normalt mildere enn situasjoner der virkelig fare forelå.

Forsøk kan også ellers etter en konkret vurdering straffes mildere enn det fullbyrdede lovbrudd (§ 80b og § 78a). Trer den skyldige frivillig tilbake fra forsøket før han er oppdaget, eller han forebygger at lovbruddet fullbyrdes for eksempel ved å varsle politiet, bortfaller i alminnelighet straffansvaret.

Forberedelse

Forberedelse til et lovbrudd rammes som regel ikke av straffeloven hvis man ikke har nådd forsøksgrensen. Dette betegnes gjerne som forsøkets nedre grense.

Forbund

For enkelte alvorlige forbrytelser er det straffbart allerede å forberede gjennomføringen selv om man ikke har kommet så langt at man har skredet til verket, dersom det er flere sammen om dette. Straffelovens § 279 kriminaliserer forbund om å begå drap. Det samme gjelder for eksempel for § 133 om terrorisme og § 329 om ran. Da vil allerede det at to eller flere personer avtaler et slikt lovbrudd være straffbart, selv om de ikke har gjort noe for å nå sitt mål.

Straffri forberedelse og straffbart forsøk

Grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk er skjønnsmessig og kan være vanskelig å trekke. Å skaffe seg innbruddsverktøy og rekognosere på gjerningsstedet er straffri forberedelse, men i det øyeblikk gjerningsmannen har begynt å klatre opp stigen til vinduet, er det straffbart forsøk. For den som har planlagt et drap av en i huset, vil klatringen i stigen imidlertid ikke være nok til å bli dømt for drapsforsøk. Det avgjørende er den psykologiske forskjell på det som er utført og det som gjenstår før handlingen er fullbyrdet. Gjerningsmannen må ved sin adferd vise at han har besluttet seg for å skride til verket og at overveielsens tid er forbi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg