formfaktor

I elektrisitetslæren er formfaktoren for en vekselstrøm eller en vekselspenning lik forholdet mellom effektivverdien av strømmen eller spenningen og middelverdien over en halv periode. (Ved sinusformet strøm er formfaktoren 1,11.)

Formel for formfaktor: K_f= I_eff/I_mid, der K_f er formfaktoren, I_eff er effektivverdien av strømmen og I_mid er middelverdien over en halv periode.

I atom- og kjernefysikk er formfaktoren en funksjon som angir hvordan den elektriske ladningen (elektrisk formfaktor) og det magnetiske momentet (magnetisk formfaktor) er fordelt inne i atomet eller atomkjernen. I en kjernereaktor angir formfaktoren forholdet mellom den maksimale og den midlere effekttettheten i reaktoren.

I mekanisk teknologi, i forbindelse med pakninger, opplagringselementer og lignende, er formfaktoren forholdet mellom arealet av den belastede flaten og den eller de ikke-belastede flatene (sideflatene). Formfaktoren bestemmer hvor mye pakningen (som for eksempel kan være av gummi) vil bule ut på sidene ved belastning, og er dermed bestemmende for pakningens tilsynelatende stivhet.

I maskintekniske beregninger er en formfaktor et tall som viser hvor mye merbelastning av materialet en kan forvente i nærheten av en kjerv. I nærheten av et hull i en strekkstav kan vi forvente omtrent tre ganger høyere belastning. Formfaktoren sier da at belastningen er tre ganger høyere en beregnet belastning uten hullvirkning. Forskjellige kjerver har forskjellige formfaktorer som er avhengig av kjervgeometrien. Sprekker med lite hullradius i spissen, som danner seg i materialer og beveger seg gjennom, kan stoppe opp når de møter en hullgeometri med større radius med en formfaktor som er lavere.

• fysikk