Reproduksjon, det at et individ gir opphav til ett eller flere nye individer (som utgjør neste generasjon). Formering er en grunnleggende egenskap ved levende organismer (se liv). Formering innebærer i mange tilfeller at avkommet har nye og andre kombinasjoner av arveanleggene enn opphavet. Man skiller mellom ukjønnet og kjønnet formering.

Ved ukjønnet (aseksuell) eller vegetativ formering dannes avkommet fra sporer eller ved avsnøring, fragmentering eller utvekster. Med unntak av sporer dannet ved reduksjonsdeling vil alle ukjønnede formeringsenheter danne individer som er genetisk identiske med opphavet.

Den enkleste vegetative formering er en enkel todeling hos bakterier, blågrønnalger og mange encellede grønnalger. Knoppskyting foregår hos gjærsopp (en av dattercellene blir da relativt liten til å begynne med). Fragmentering av tallus forekommer hos alger, sopp og lav. Lav kan danne spesielle formeringsorganer (soredier, isidier), og mange alger, moser og karsporeplanter kan danne yngleskudd eller yngleknopper. Frøplantene kan formere seg vegetativt ved rotutløpere (plomme, poppel, åkertistel), overjordiske stengelutløpere (jordbær, krypsoleie), underjordiske stengelutløpere (kveke, potet), yngleknopper (fjellrapp, tannrot). En spesiell form for vegetativ formering er apomixis, som imiterer kjønnet forplantning (sveve, løvetann). Ved partenogenese utvikler det nye individet seg fra en ubefruktet kjønnscelle.

Ukjønnet formering er lite utbredt hos dyr. Enkel tverrdeling forekommer hos protozoer, knoppskyting hos polyppdyr, sporedannelse hos sporedyr. Enkelte leddormer kan dele seg. Partenogenese finnes hos monogene ikter, småkreps, insekter (bier, bladlus).

Ved kjønnet (seksuell) formering dannes avkommet ved en sammensmeltning av to kjønnsceller (befruktning). Ved isogami er kjønnscellene like, ved heterogami ulike. En form for heterogami er oogami, hvor den ene kjønnscellen er stor og ubevegelig (eggcelle), og den andre liten og bevegelig (sædcelle); i dyreriket kalles sædcellen spermatozo eller spermie, i planteriket spermatozoid.

Ved kjønnet formering skapes avkom som ikke bare er genetisk forskjellig fra opphavet, men som også har betydelig variasjon seg imellom (se genetikk, rekombinasjon). I dette ligger antagelig forklaringen på hvorfor kjønnet formering er så utbredt som det er; i et miljø hvor forholdene veksler, vil neste generasjon sannsynligvis være bedre rustet om den har litt andre egenskaper enn foreldregenerasjonen.

Kjønnet formering er ikke påvist hos blågrønnalger. Hos bakterier skjer kjønnet formering ved at arvestoff overføres fra én bakterie (giver) til en annen (mottager), etterfulgt av rekombinasjon mellom givers og mottagers kromosomer. Spesielle varianter av kjønnet formering finnes hos encellede organismer, som infusjonsdyr, hvor det ved konjugasjon mellom to individer skjer en direkte utveksling av arvemateriale (mikronuklei).

Nesten alle planter har generasjonsveksling mellom en ukjønnet generasjon, som formerer seg ved sporer, og en kjønnet, som formerer seg ved kjønnsceller. Som regel dannes sporene ved reduksjonsdeling, som fører til en ny sammensetning av arveanleggene, mens kjønnscellene dannes ved vanlig celledeling.

Hos dyr er kjønnet formering den dominerende formen, og oogami med egg og spermie er det vanlige. Egg og spermier dannes som regel i ulike individer, men hos noen grupper i samme individ (hermafrodittisme). Dette kan enten skje samtidig (som hos metemark) eller til forskjellige tider (sekvensiell hermafrodittisme, som hos reke og noen fiskearter).

Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering etter som miljøbetingelsene endrer seg (se generasjonsveksling).

Se for øvrig kjønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.