I etikken brukes formalisme om en teori som gjør formen i visse påstått allmenngyldige og nødvendige moralske prinsipper til grunnlag for all etikk og moral. Et eksempel er Kants etikk: den er basert på «det kategoriske imperativ», som antas gyldig for «alle fornuftsvesener» i kraft av sin form alene, uansett hvilket formål handlingen søker å realisere eller hvilke konsekvenser den har.

Også om det syn at matematikken angår manipuleringer av symboler i henhold til angitte strukturelle regler. Dette synet er beslektet med nominalisme, det metafysiske syn som benekter eksistensen av abstrakte objekter. Formalismen oppstod som en reaksjon på platonismen innen matematisk grunnlagsforskning. Formalisme som forskningsprosjekt assosieres gjerne med matematikeren David Hilbert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.