Den lydlige og skriftlige siden ved språklige tegn (ord, setninger osv.), til forskjell fra deres betydning. Noen språkteoretikere bruker betegnelsen form om språket som abstrakt system, til forskjell fra substansen, som er det vi kan iaktta ved talen. Ved indre form, et uttrykk skapt av W. von Humboldt, forstår man det system av kategorier som et språk har, i motsetning til ytre form, den måten disse kategoriene uttrykkes på ved ord og bøyninger. Videre sier man at ordene i bøyningsspråk har ulike former, dvs. bøyningsformer, f.eks. at dag og dager er former av ett ord (jfr. bøyning). Studiet av form i siste betydning kalles morfologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.