Musikalsk form oppstår mellom ulike spenningsskapende og avspenningsskapende virkemidler.

I videste forstand handler musikalsk form om hvordan ideer og impulser artikuleres i et klingende tidsforløp. Dette kan skapes ved streng arkitektonisk og statisk regelmessighet eller ved overveiende dynamiske forløp i mer fri utfoldelse.

Tradisjonell musikalsk form kan defineres som et samspill mellom gjentagelse, kontrast og variasjon, der grunnleggende parametre som tonehøyde, tonelengde, tonestyrke og toneklang er materialet.

I tonal musikk er blant annet modulasjon et tydelig formskapende element. Der det kadenseres til en ny toneart, avsluttes gjerne også en formdel. Innen sangrepertoaret er teksten en viktig medskapende formfaktor. I senromantikken ble ofte dynamikk et fremtredende formskapende element. I overgangen til atonalitet, og i denne, der dur/moll-tonalitetens iboende formskapende virkemidler er forlatt, veksler det mellom det strengt strukturerte og det improvisatoriske med innslag av tilfeldighet. 

Om de forskjellige formtyper, se under hovedtittelen Musikalske former og musikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.