Form betegner i kunst-terminologien i snevreste forstand kunstverkets ytre avgrensing, i videre forstand dets ytre egenskaper slik de fremtrer for sansene. Form innbefatter da linje-, lys-, farge- og volumegenskaper.

Begrepet form stilles ofte sammen med begrepet innhold, som noe vesensforskjellig fra dette innen kunsten, og begrepet form dekker da nærmest: uttrykk, utførelse, utforming. I det fullverdige kunstverk smelter form og innhold sammen, fordi innholdet ikke kan uttrykkes på annen måte enn nettopp gjennom den gitte form. Den moderne formalestetikk ble grunnlagt av Konrad Fiedler i 1870-årene; han hevdet at synligheten var den bildende kunsts særpreg, og at denne derfor måtte analyseres og klarlegges gjennom synets lover. Alois Riegl og Heinrich Wölfflin utformet de beskrivende og karakteriserende begrep til praktisk kunsthistorisk terminologi. Henri Focillon har særlig sterkt hevdet at kunstverkets betydning er formalt betinget. Hans Sedelmayr førte i 1930-årene formalestetikken over i strukturanalysen.

Se også formgivning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.