Forløsning, Bibelsk uttrykk for den eskatologiske (endelige) frelse. Jødene så frem til at Israel skulle bli utfridd (Luk 24,21), noe som først og fremst ble tenkt som en nasjonal frigjøring fra fremmedherredømmet. Forventningen ble utvidet til et håp om forløsning fra alt ondt, fra alt som i denne verden hemmer livets utfoldelse, fra synd og død og onde makter.

Det kristne budskapet er at Kristus gjennom sin død og oppstandelse har vunnet menneskene evig forløsning ved å sone for synden og overvinne døden og det onde (se forsoning). Den fulle forløsning hører fremtiden til, når Kristus kommer igjen og tar herredømmet i en ny verden; da opphører selve skapningens trelldom under forgjengeligheten (Rom 8,19–20). Men allerede her og nå kan forløsning oppleves gjennom troens forvissning om at håpet vil bli oppfylt gjennom befrielsen fra dødsfrykten (Hebr 2,14), tilsagnet om syndsforlatelse og forsmaken på «den kommende verdens krefter» (Hebr 6,5).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.