Forhåndstiltredelse er adgang til å ta i bruk en annens eiendom etter at det er truffet vedtak om ekspropriasjon, men før ekspropriasjonserstatningen er fastsatt. Fosen-dommen, HR-2021-1975-S, viser at det kan oppstå særlig krevende situasjoner der det er gitt tillatelse til forhåndstiltredelse, og konsesjons- eller ekspropriasjonsvedtak senere blir kjent ugyldig. I Fosen-dommen sa Høyeserett at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene ikke stod seg med tilvising til minoritetsvernet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
forhåndstiltredelse
Generelt
Ekspropriasjon innebærer overtakelse av eiendomsrett eller begrenset råderett (servitutt) til eiendom, mot grunneierens vilje. Gjennomføring av ekspropriasjon skjer normalt i to ledd: Først selve vedtaket, deretter utmåling av den erstatningen grunneieren har krav på som følge av inngrepet. Beregning av erstatningen gjøres vanligvis av domstolene som et rettslig skjønn etter reglene i ekspropriasjonserstatningsloven og skjønnsprosessloven.
Forhåndstiltredelse innebærer at den som eksproprierer (eksproprianten) kan gå i gang med arbeider på eiendommen før erstatningssaken er gjennomført, og dermed før det er avklart hva som skal betales for inngrepet.
Bakgrunn
Bakgrunnen for reglene om forhåndstiltredelse er å sikre muligheten for effektiv gjennomføring av ekspropriasjonsvedtak. Den som eksproprierer (ekspropriaten) påtar seg imidlertid en større risiko ved å benytte seg av forhåndstiltredelse, ettersom muligheten for å trekke seg fra prosessen vanligvis vil være tapt når eiendommen er tatt i bruk. I motsatt tilfelle, der erstatningen utmåles i forkant, vil ekspropriaten kunne velge å ikke gjennomføre ekspropriasjonen dersom man mener erstatningen blir for høy.
Loven har regler med krav om forskuddsbetaling og økonomisk garanti, slik at den det eksproprieres fra ikke skal påføres noen ekstra risiko ved eventuell forhåndstiltredelse.
Hjemmel
Forhåndstiltredelse kan bare gjennomføres der dette har hjemmel i lov. Det praktisk mest aktuelle grunnlaget er oreigningsloven § 25. Det finnes imidlertid også en rekke hjemler for forhåndstiltredelse i spesiallovgivningen, myntet på bestemte situasjoner, blant annet krigsloven § 16, lov om militære rekvisisjoner § 10, friluftsloven § 35, vegloven § 51, luftfartsloven §§ 7-12 flg, matloven § 51, sivilbeskyttelsesloven § 25, helseberedskapsloven §§ 3-1 flg, og reindriftsloven § 75.
Vedtaket
Etter oreigningsloven § 25 er det «Kongen» som er formelt beslutningsorgan for vedtak om forhåndstiltredelse. Denne myndigheten er gjennom forskrift delegert til Kommunal- og distriktsdepartementet, som igjen har delegert myndigheten videre til statsforvalteren.
Rett til forhåndstiltredelse forutsetter normalt at vedtaket om ekspropriasjon er endelig fastsatt. I tilfeller der vedtaket er påklaget eller bragt inn for rettslig prøving av domstolene, kan det likevel gis samtykke til forhåndstiltredelse, men beslutningsmyndigheten (i praksis Statsforvalteren) kan også stille behandling av søknaden i bero. Vedtaket om forhåndstiltredelse er et enkeltvedtak som følger reglene i forvaltningsloven. Berørte parter skal forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg. Vedtaket kan påklages.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Keiserud, Erik og Kristin Bjella: Oreigningsloven med kommentarer, 3. utg. (2015), Finn boken
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.