Forhåndslagring i Norge omfattet under den kalde krigen materiell både for norske og allierte avdelinger. Av norske avdelinger gjaldt dette det tunge materiellet for forsvarssjefens utrykningsstyrke (FUS), en infanteribataljon fra Hæren som i en krisesituasjon skulle overføres fra Østlandet til Finnmark; og det tunge materiellet for KR 5 og KR 6, to infanteribrigader som skulle overføres fra Østlandet til Indre Troms. Disse forhåndslagrene ble avviklet etter den kalde krigen.
Under den kalde krigen var det også forhåndslagret tungt materiell i Norge for tyske, kanadiske, britiske og amerikanske avdelinger som var øremerket forsvaret av Norge. Etter den kalde krigen er det bare USA som har forhåndslagret tungt materiell i Norge.
Invictus-avtalen fra november 1971, og oppdatert i 1980, omfattet forhåndslagre av forsyninger til den amerikanske Atlanterhavsflåten og dens hangarskipgrupper. Avtalen omfattet et meget stort drivstofflager på Namdalseid i Trøndelag samt logistikk-støtte til maritime fly på Værnes, Ørlandet, Bodø og Andøya. I tillegg kom 2 mobile sykehus (U.S. Navy Fleet Hospital), ett på Frigård ved Værnes og ett i Osmarka ved Evenes, hver med kapasitet til 500 pasienter lagret i Trøndelag og Ofoten.
I henhold til COB-avtalen fra 1974 hadde USA forhåndslagret utstyr fra det amerikanske flyvåpenet, U.S. Air Force (USAF), på ni flystasjoner i Norge. Etter den kalde krigen gjenstår to baser i Norge med slikt utstyr: Bodø og Sola. Bodø har utstyr for amerikanske kampfly og Sola har utstyr for tankfly.
I 1981 ble det forhåndslagret utstyr til en brigadestridsgruppe fra det amerikanske marinekorpset, U.S. Marine Corps (USMC), på om lag 15 000 soldater i Trøndelag – den såkalte Norwegian Air Landed Marine Expeditionary Brigade, NAL MEB.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.