forhåndslagring

Forhåndslagring i Norge omfattet under den kalde krigen materiell både for norske og allierte avdelinger. Av norske avdelinger gjaldt dette det tunge materiellet for forsvarssjefens utrykningsstyrke (FUS), en infanteribataljon fra Hæren som i en krisesituasjon skulle overføres fra Østlandet til Finnmark; og det tunge materiellet for KR 5 og KR 6, to infanteribrigader som skulle overføres fra Østlandet til Indre Troms. Disse forhåndslagrene ble avviklet etter den kalde krigen.

Under den kalde krigen var det også forhåndslagret tungt materiell i Norge for tyske, kanadiske, britiske og amerikanske avdelinger som var øremerket forsvaret av Norge. Etter den kalde krigen er det bare USA som har forhåndslagret tungt materiell i Norge.

Invictus-avtalen fra november 1971, og oppdatert i 1980, omfattet forhåndslagre av forsyninger til den amerikanske Atlanterhavsflåten og dens hangarskipgrupper. Avtalen omfattet et meget stort drivstofflager på Namdalseid i Trøndelag samt logistikk-støtte til maritime fly på Værnes, Ørlandet, Bodø og Andøya. I tillegg kom 2 mobile sykehus (U.S. Navy Fleet Hospital), ett på Frigård ved Værnes og ett i Osmarka ved Evenes, hver med kapasitet til 500 pasienter lagret i Trøndelag og Ofoten.

I henhold til COB-avtalen fra 1974 hadde USA forhåndslagret utstyr fra det amerikanske flyvåpenet, U.S. Air Force (USAF), på ni flystasjoner i Norge. Etter den kalde krigen gjenstår to baser i Norge med slikt utstyr: Bodø og Sola. Bodø har utstyr for amerikanske kampfly og Sola har utstyr for tankfly.

I 1981 ble det forhåndslagret utstyr til en brigadestridsgruppe fra det amerikanske marinekorpset, U.S. Marine Corps (USMC), på om lag 15 000 soldater i Trøndelag – den såkalte Norwegian Air Landed Marine Expeditionary Brigade, NAL MEB.

NAL MEB-avtalen ble fornyet og revidert i 2005, og omfanget av lagret materiell ble redusert. I stedet for til en brigade, er det etter 2005 lagret utstyr til en forsterket infanteribataljon, en logistikkbataljon og en flyskvadron med totalt cirka 3000–5000 soldater. Lagrene omfatter etter dette 1100 kjøretøyer, inkludert stridsvogner, artilleri og panservogner. Det finnes likevel fortsatt logistikk og ammunisjon som kan understøtte en større brigadestridsgruppe på 15 000 soldater i opp til 30 dager. Med revisjonen fikk lagringsprogrammet også en ny betegnelse: Marine Corps Pre-Positioning Program Norway (MCPP-N). Dette er uttrykk for at avdelingen ikke lenger er øremerket kun for forsvar av Norge, men at utstyret som er lagret også skal kunne brukes i konflikter andre steder.

COB-avtalen ble sist revidert i 2009. Antallet baser ble da redusert til to, Bodø i Nord-Norge og Sola i Sør-Norge. COB-basen på Bodø skal flyttes til Evenes når den militære kampflyvirksomheten opphører i Bodø. Rygge skal etableres som COB-base for tankfly.

Invictus-avtalen er fremdeles aktiv, men de to sykehusene er uten materiell lagret i Norge. Sykehusmateriellet ble tatt ut i 2005/2006 og er ikke planlagt returnert. Det er satt av lagringsplass, men ikke i samme omfang som tidligere.

• COB-avtalen
• Forsvaret
• NATO
• USAs forsvar
• Norsk forsvarshistorie
• Norges forsvar fra 1945 til 1991