Gassifisering er en prosess som helt eller delvis omdanner fast eller flytende brensel til gassformig brensel.

Faktaboks

Også kjent som

forgassing

For at brenselet skal kunne gassifiseres må det varmes opp til 800 – 1000 grader celsius i en gassgenerator, uten tilførsel av oksygen, eventuelt med en kontrollert mengde med oksygen og vanndamp. Brenselet blir da omdannet til en syntesegass med et stort innhold av energibærere som metan (CH₄), karbonmonoksid (CO) og hydrogen (H₂). I tillegg vil det være et innslag av karbondioksid (CO₂) og nitrogen (N₂). Mengdeforholdet mellom gassene vil være avhengig av brenselssammensetningen og oksidant.

Gassifisering er en forholdsvis gammel teknologi som i kommersiell skala ble tatt i bruk tidlig på 1800-tallet. I den perioden ble det utviklet en betydelig gassindustri som la grunnlag for gatebelysning i store byer. Senere ble det også levert såkalt bygass til husholdninger. Gjennom andre verdenskrig var knapphet på petroleumsprodukter i Europa en utløsende faktor for utvikling av bilmotorer som gikk på vedgass (knott).

Anvendelser

Syntesegassen kan brukes direkte til produksjon av varme eller elektrisk energi, eventuelt etter at den har gjennomgått en foredlingsprosess der uønskede gassfragmenter er fjernet. Gassen kan også bli brukt som innsatsfaktor til å produsere en ren energivare som kan omsettes på markedet, for eksempel metan eller hydrogen. Energivarer som er produsert ved hjelp av gassifisering kan anses som fornybar energi, bare i den grad det faste brenselet selv har biologisk opprinnelse. Syntesegassen kan også brukes til fremstilling av kjemikaler.

Gassifisering inngår i Fischer–Tropsch-prosessen der fast brensel, som for eksempel kull, omdannes til flytende brensel som bensin eller dieselolje.

Avfall fra husholdning og næringsvirksomhet har et stort innhold av biologisk og fossilt materiale. I dag blir dette brent i et forbrenningsanlegg, eventuelt deponert, men gassifisering av avfallet blir vurdert som et interessant og mer miljøvennlig alternativ. Uønskede utslipp til atmosfæren kan da reduseres siden svovel og klor forblir i asken gjennom gassifiseringen. Dessuten unngår man skadelig høytemperaturkorrosjon av gjenvinnbare metaller. Gassifisering av avfall er imidlertid en komplisert prosess som følge av avfallets heterogene sammensetning, og at prosessen dessuten er følsom for endringer i denne sammensetningen. Forbehandling eller sortering av avfallet kan derfor bli nødvendig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg