Adgangen til å fullbyrde idømt straff bortfaller når fullbyrdelse ikke finner sted innen en frist som er avhengig av den idømte straffs størrelse, jf. straffelovens § 93 som følger:

  • 5 år for fengsel inntil 1 år,
  • 10 år for fengsel i mer enn 1 år men høyst 4 år,
  • 15 år for fengsel i mer enn 4 år men høyst 8 år,
  • 20 år for tidsbestemt fengsel i mer enn 8 år, men høyst 20 år,
  • 30 år for fengsel i mer enn 20 år.

Idømt straff for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke.

Fristen løper fra den dato der dommen er rettskraftig, og gjelder uansett hva som er grunnen til at soning ikke har funnet sted unntatt den situasjonen at man ikke kan påbegynne soning fordi man soner en annen dom.

Ved dom på samfunnsstraff regnes foreldelse ut fra den subsidiære fengselsstraffen, og ved dom på forvaring ut fra lengstetiden.

Dersom soning er delvis gjennomført, men for eksempel avbrutt ved rømning eller besluttet soningsavbrudd, regnes foreldelsestiden ut fra den gjenværende del av dommen da avbruddet finner sted.

Foreldesfristen avbrytes ved at man innsettes til soning eller pågripes av politiet for innsettelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.