fordelingskromatografi

Artikkelstart

Fordelingskromatografi er et kromatografisk prinsipp der både stasjonærfasen og mobilfasen er flytende. Det flytende stoffet som utgjør stasjonærfasen vil oftest være på overflaten av et fast materiale, enten papir eller pulver som er dekka med væska eller væskeblandinga som stasjonærfasen består av.

Mobilfasen er ofte ei væske som ikke er blandbar med stasjonærfasen, men kan også være en gass. I GC der mobilfasen er en gass brukes gjerne syntetiske, gummilignende materialer som stasjonærfase.

Prinsippet for fordelingskromatografi hvor begge fasene er væsker (ikke blandbare), tilsvarer prinsippet for væske–væske-ekstraksjon (se ekstraksjon). Det var to britiske kjemikere, Richard Synge og Archer Martin, som først introduserte fordelingskromatografi (væske som stasjonærfase). De fikk Nobelprisen i kjemi 1952 for dette arbeidet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg