forbundsdag – Lovgivende forsamling

Forbundsdagen, den lovgivende forsamling i Forbundsrepublikken Tyskland. 598 representanter velges for en periode av 4 år ved alminnelige frie valg. Halvparten velges ved flertallsvalg i enkeltkretser; den andre halvparten ved forholdstallsvalg. Som regel vil det være enkelte partier som har vunnet kretsmandater uten å nå sperregrensen (5 %) i delstatene; disse mandatene kommer da i tillegg. Vanligvis er det derfor enkelte “overhengsmandater” i tillegg til de 598 representantene. Ved valget i 2009 var det tjuefire overhengsmandater. Etter en lovendring i 2012 kommer i tillegg til overhengsmandatene også utjevningsmandater for å sikre at de største partiene etter forholdstallsvalget også får flertallet i Forbundsdagen.

Fra opprettelsen av Forbundsrepublikken Tyskland 1949 holdt Forbundsdagen til i Bonn. 1991 ble det vedtatt å flytte Forbundsdagen til Berlin, og den gamle Riksdagsbygningen stod ferdig ombygd 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. januar skrev Tobias B. Ferber

Artikkelen inneholder noe feilaktig informasjon særlig i henhold til de såkalte overhengsmandatene.

I utgangspunktet har overhengsmandatene, eller overskuddsmandatene som den også kalles, ingenting å gjøre med enkelte mandater vunnet av små partier som ikke klarer å komme seg over sperregrensen, som det står i artikkelen. Derimot kan overskuddsmandatene oppstå når partiet som får flest stemmer i en delstat ikke får absolutt flertall men bare det relative flertallet. Dersom stemmene i tillegg er særlig jevnt fordelt over hele delstaten kan det i så fall skje at dette partiet får alle eller nærmest alle direktevalgte mandatene i delstaten. På denne måten får partiet halvparten av de parlamentariske setene selv om det egentlig bare skulle ha lov til antallet som tilsvarer andelen stemmer det har fått, altså relativt under femti prosent.

Fra artikkelens historie er det synlig at feilen er en del av arven fra leksikonets tidligere papirversjon. Jeg er bevisst om at det tyske valgsystemet er ganske sammensatt og at det finnes en rekke uventete sideeffekter som ofte bare matematikere er i stand til å forstå. Allikevel synes jeg at dette er en ganske grov feil som burde rettes.

Med vennlig hilsen
Tobias B. Ferber

26. januar skrev Astrid Sverresdotter Dypvik

Hei og takk for innspelet. Dette er som du sjølv seier nokså komplekst. Men eg skal konsultere litteraturen på feltet og satsar på å komme tilbake med ein artikkel som er i samsvar med verkelegheita.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.