Forbrenningsanalyse, tidligere kalt elementanalyse eller elementæranalyse, en klassisk teknikk som fremdeles brukes for å bestemme mengden av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i en organisk forbindelse etter en fullstendig forbrenning av prøven i en oksygenstrøm. Etter forbrenningen måles mengden av de produktene som dannes på forskjellige måter. Fremgangsmåten må tillempes etter hvilke grunnstoffer som er til stede i prøven. Karbon og hydrogen bestemmes ved at det dannede karbondioksid og vann absorberes i egne apparater og veies. Nitrogen bestemmes som NO med infrarød spektroskopi, og svovel som H2SO4 ved titrering. Teknikken benyttes til å bekrefte summeformelen av en organisk forbindelse og utføres av spesiallaboratorier. Se også grunnstoffbestemmelse.