Forbrenning oppstår når sterk varme virker på hud eller slimhinner. Er årsaken hett vann eller damp, kalles det skålding. Også kjemiske stoffer, f.eks. fenol (karbolsyre), salpetersyre, kalilut, kan gi forbrenninger. Elektrisk strøm kan gi elektrisk forbrenning, se elektriske strømskader.

Forbrenninger deles vanligvis i tre forskjellige grader. Første grad viser seg som rødme av huden, forbundet med sterk, sviende smerte. Ved annen grad kommer det blæredannelse. Ved tredje grad er huden, av og til også de underliggende delene, forkullet eller brent bort, det dannes brannsår eller brannskorpe.

Hvor stor faren ved forbrenningen er, avhenger vel så mye av omfanget som av styrken, og den er større hos små barn og eldre mennesker enn hos andre. Man regner at hvis en forbrenning av annen grad inntar 2/3 av kroppsoverflaten, vil som regel døden inntre.

Lettere grader av forbrenning behandles med steril bandasjering med f.eks. vaselinkompress, evt. innsatt med antibiotika. Alvorlige forbrenninger behandles enten åpent, dvs. sterilt uten bandasjering, eller forbindes med sterile vaselinbandasjer innsatt med antibiotika, omslag av forskjellig type, eller påsmøring av forskjellige salver. I disse tilfeller vil man hurtigst mulig foreta hudtransplantasjoner til de forbrente hudområdene. Som førstehjelp er hurtigst mulig overrisling med kaldt vann effektivt, såret må dekkes med bandasje, rene laken el.l., og i alvorlige tilfeller må pasienten transporteres hurtigst mulig til sykehus. Se for øvrig førstehjelp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.