Folkeakademier, tidligere arbeiderakademier, folkeopplysningsinstitusjoner som søker å formidle allmennyttig kunnskap og virke kulturelt vekkende ved å arrangere foredrag, kurs, konserter, utstillinger, film- og kulturkvelder og programmer om kunst, litteratur, teater m.m. De har videre som oppgave å aktivisere og stimulere og være samarbeidsorgan for det stedlige kulturarbeid. De har drevet stor turnévirksomhet i mange år, og i senere år lagt vekt på prosjekter for barn og ungdom og institusjonskonserter for eldre. Fra begynnelsen av 1980-årene har de fokusert spesielt på samfunnsaktuelle temaer, f.eks. videoeksplosjonen, rasisme, vold og den nye mediesituasjonen.

Folkeakademienes Landsforbund, som har sekretariat i Oslo, har ca. 200 medlemslag (2005), organisert i 11 distriktssammenslutninger. Folkeakademiene får tilskudd fra Kulturdepartementet, og blir også støttet av fylker og kommuner.

De første folkeakademier ble opprettet i England i annen halvdel av 1800-tallet og ble der kalt «university extensions» (universitetsutvidelser). Universitetene tok til å arrangere forelesningsrekker med det formål å spre vitenskapelig opplysning blant folk. Bevegelsen bredte seg til kontinentet og USA. I 1880 ble det første «arbetareinstitut» stiftet i Stockholm av dr. A. Nyström. Han holdt senere foredrag om saken i Norge, og dette førte til opprettelsen av Kristiania arbeiderakademi i 1885. I de følgende år fulgte i rask rekkefølge opprettelsen av Trondhjems forelesningsforening, Bergens foredrag for hvermann, Drammens arbeiderakademiforening, Stavanger forelesningsforening osv., slik at det omkring 1900 fantes ca. 200 slike institusjoner rundt omkring i landet. Folkeakademienes Landsforbund ble stiftet 1905.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.