folkeakademier

Folkeakademier, tidligere arbeiderakademier, folkeopplysningsinstitusjoner som søker å formidle allmennyttig kunnskap og virke kulturelt vekkende ved å arrangere foredrag, kurs, konserter, utstillinger, film- og kulturkvelder og programmer om kunst, litteratur, teater m.m. De har videre som oppgave å aktivisere og stimulere og være samarbeidsorgan for det stedlige kulturarbeid. De har drevet stor turnévirksomhet i mange år, og i senere år lagt vekt på prosjekter for barn og ungdom og institusjonskonserter for eldre. Fra begynnelsen av 1980-årene har de fokusert spesielt på samfunnsaktuelle temaer, f.eks. videoeksplosjonen, rasisme, vold og den nye mediesituasjonen.

Folkeakademienes Landsforbund, som har sekretariat i Oslo, har ca. 200 medlemslag (2005), organisert i 11 distriktssammenslutninger. Folkeakademiene får tilskudd fra Kulturdepartementet, og blir også støttet av fylker og kommuner.

De første folkeakademier ble opprettet i England i annen halvdel av 1800-tallet og ble der kalt «university extensions» (universitetsutvidelser). Universitetene tok til å arrangere forelesningsrekker med det formål å spre vitenskapelig opplysning blant folk. Bevegelsen bredte seg til kontinentet og USA. I 1880 ble det første «arbetareinstitut» stiftet i Stockholm av dr. A. Nyström. Han holdt senere foredrag om saken i Norge, og dette førte til opprettelsen av Kristiania arbeiderakademi i 1885. I de følgende år fulgte i rask rekkefølge opprettelsen av Trondhjems forelesningsforening, Bergens foredrag for hvermann, Drammens arbeiderakademiforening, Stavanger forelesningsforening osv., slik at det omkring 1900 fantes ca. 200 slike institusjoner rundt omkring i landet. Folkeakademienes Landsforbund ble stiftet 1905.

• Folkeakademiet på Internett