Flytteplikt, eller forflytningsplikt, er en plikt for arbeidstaker til å flytte etter ordre fra arbeidsgiver og en rett for arbeidsgiver til å beordre en ansatt til en annen likeverdig eller høyere stilling. Hjemmel for slik flytteplikt finnes i lov eller avtale.

I Norge er ansatte i både Forsvaret og Utenriksdepartementet i utgangspunktet underlagt flytteplikt, og dette gjaldt frem til 2017 også en del andre statsansatte.

Flytteplikt i utenrikstjenesten

Etter lov om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) av 13. februar 2015 nr. 9 § 7 har fagtjenestemann i utenrikstjenesten plikt til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i Utenriksdepartementet eller ved en utenriksstasjon. Beordring i henhold til utenrikstjenesteloven er unntatt fra forvaltningslovens klageadgang.

Utenriksdepartementet bestemmer hvilke stillinger ved utenriksstasjon og departementet som skal anses likeverdige når det gjelder forflytning. Loven åpner for at en fagtjenestemann «i særlige tilfeller» kan unntas for flytteplikten. Dette kan være aktuelt for blant annet eksternt rekrutterte embetsmenn som automatisk blir fast ansatt.

Flytteplikten ble innført i utenrikstjenesten i 1906 og har siden vært videreført i alle lovene om norsk utenrikstjeneste. Også utenrikstjenesten i en rekke andre land har konkludert med at flytteplikten er nødvendig.

Formålet med flytteplikten er å sikre arbeidsgiver et instrument for å få besatt alle stillinger, slik at utenrikstjenesten får utført sine lovpålagte oppgaver. Uten flytteplikten kunne man risikere at noen tjenestesteder ikke fikk tilfredsstillende bemanning.

Flytteplikten i praksis

Utenrikstjenesten er en fagetat med full likestilling mellom tjeneste i Utenriksdepartementet og tjeneste ved utenriksstasjonene (ambassader, delegasjoner og fagkonsulater). Alle utenriksstasjoner anses likeverdige. Hvert år skal mellom 300 og 400 stillinger i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene besettes. Stillingene søkes besatt av den best kvalifiserte søkeren.

Mange stillinger viser seg imidlertid vanskelig å besette utelukkende ved søknad. Ved svakt eller totalt manglende søkergrunnlag vil stillingen ofte bli utlyst på nytt. I den prosessen kan medarbeidere bli kontaktet og oppfordret til å søke. Medarbeiderne vet at systemet bygger på rotasjon og byrdefordeling. Dette utløser gjerne en ekstra fleksibilitet for frivillige løsninger istedenfor å gjøre bruk av flytteplikten.

Flytteplikten kan bidra til å motivere kandidater for stillinger som de i utgangspunktet ikke vurderte som aktuelle, selv om økonomiske incentiver og muligheten for karrieremessig avansement også kan virke motiverende for rotasjonen.

Flytteplikt i Forsvaret

Etter lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) av 12. august 2016 nr. 77 § 46 kan militært tilsatte i forsvaret beordres til stillinger i Norge og utlandet i samsvar med forsvarets behov eller til annen tjeneste eller annet tjenestested når det er nødvendig på grunn av organisasjonsendringer.

Andre statsansatte

Etter lov om statens ansatte (statsansatteloven) av 16. juni 2017 nr. 67 gjelder det med virkning fra 1. juli 2017 ikke lenger en ubetinget flytteplikt for statens ansatte. Som en følge av dette er også ordningen med fritak for flytteplikt opphevet.

Hensikten med lovendringene i 2017 var å sikre klare og forutsigbare regler, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Den eksisterende ordning ble ansett komplisert og den rettslige forankring omstridt. Flyttepliktens omfang har vært berørt i forbindelse med geografisk flytting av hele eller deler av statsinstitusjoner. Både distriktspolitiske og økonomiske hensyn og rekrutteringshensyn kan begrunne slik flytting. Utgangspunktet har vært at vedkommende myndighet i kraft av sin styringsrett avgjør hvor institusjonen skal være plassert. Staten kan imidlertid ikke tvinge de ansatte å flytte til nytt arbeidssted, da de ansatte står fritt til å si opp sine stillinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg