flytegrense

En typisk last-forlengelseskurve for duktile metaller og legeringer. Man påfører en strekkstav med definert geometri en økende spenning og registrerer den relative forlengelsen.
flytespenning

Artikkelstart

Flytegrense er en teknisk, praktisk grenseverdi som forteller hvor mye metaller og legeringer tåler av belastninger før det oppstår en observerbar plastisk deformasjon ved strekk eller trykk. Konvensjonell flytegrense (metallurgi) for metaller og legeringer er den spenningen som registreres i en prøvestav, med definert geometri, som belastes i strekk til det punkt der en definert plastisk tøyning inntrer (for eksempel 0,2 prosent). Se strekkprøving og forlengelse.

Faktaboks

Også kjent som

strekkgrense

Spenning er definert som strekklasten dividert på stavens tverrsnitt. Flytegrenser kan også observeres hos mange andre materialer som for eksempel visse typer plast, modellérmasser, kitt, trykkfarger og lignende.

De fleste byggkonstruksjoner er planlagt for at det bare er elastisk deformasjon som vil oppstå når strukturen belastes under bruk. Opphører belastningen, forventes det at strukturen gjenvinner sin opprinnelige form. En komponent som blir plastisk deformert og får en varig formendring, vil trolig ikke fungere som planlagt. For en konstruktør er det derfor viktig å vite ved hvilken belastning det valgte materialet begynner å deformeres plastisk. Overgangen fra elastisk til plastisk deformasjon kalles flytegrense og bestemmes ved egnede prøvestaver i strekk eller også ved trykk. Det er utarbeidet egne standarder for hvordan man bestemmer flytespenning for ulike materialer.

For noen materialer er overgangen fra elastisk til plastisk deformasjon en skarp grense, for eksempel for bløtt stål. For andre materialer er overgangen gradvis, for eksempel for aluminiumlegeringer, og vanskeligere å bestemme. I slike tilfeller velger man å definere flytegrensen som den spenningen som registreres ved en definert plastisk tøyning, for eksempel 0,2 prosent.

Flytegrensen ved strekk er ikke alltid lik flytegrensen ved trykk. Hvis deformasjonsmekanismen endres fra dislokasjonsforflytning ved strekk til tvillingdannelse ved trykk, vil man kunne registrere forskjellige verdier.

På mikroskala, for eksempel på atomplannivå, kan begynnende plastisk deformasjon starte på et lavere spenningsnivå, for stål ned mot halvparten av den konvensjonelle flytegrensen og enda lavere for aluminium. Se utmatting.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg