Flymedisin, medisinsk fagområde som omfatter fysiologiske forandringer, påkjenninger og forstyrrelser ved flygning. Flymedisinen prøver også å legge forholdene til rette slik at organismen kan fungere under slike forhold som flygning medfører. De viktigste flymedisinske problemene er trykkfall, akselerasjon, hyperventilasjon og desorientering.

Selv moderat trykksenkning ved oppstigning og trykkøkning ved landing kan gi plager, dotter i ørene, nedsatt hørsel og bihulesmerter. Ved tiltagende høyde synker det atmosfæriske trykket, og man får en mindre mengde oksygen ved innpusting. Nedsatt oksygenmengde i blodet, hypoksi, kan gi en rekke symptomer som nedsatt syn i mørke, skjelvende, usikre bevegelser, uklarhet, bevisstløshet, død. Samtidig kan nitrogen frigjøres i kroppen i form av bobler (som når korken tas av en seltersflaske), og bevirke leddsmerter, hoste, kvelningsfornemmelser og annet. Ved å øke oksygenprosenten i innpustet luft (opptil 100 prosent) kan mange symptomer hindres. Trykkfall med økende høyde kan motvirkes ved hjelp av trykkabin som er vanlig på passasjerfly og som gjør at lufttrykket sjelden blir lavere en tilsvarende ca. 2000 moh. (dvs. kabinhøyden blir lavere enn flyhøyden). Raskt og svært trykkfall vil pga. hurtig utvidelse av gass i lunger, mage m.m. og bobledannelse i blodet være farlig. Som beskyttelse mot dekompresjon er utarbeidet trykkdrakt, en lufttett drakt som pumpes opp og dermed virker som en liten trykkabin. Slike drakter brukes f.eks. i krigsfly.

I lufttomt rom vil man falle med en akselerasjon på g = 9,81 m/s2. Fra underlaget får man tilsvarende kraft og akselerasjon oppad. Hvis en flyger på 70 kg i en sving eller ved opptrekk fra stup, trykker mot setet med 140 kg, har han +2 g osv. Slik positiv akselerasjon av en viss varighet ved flygning og ved utskyting og åpning av fallskjerm er særlig viktig, da hjertet ikke presterer nok trykk til å tilfredsstille blodsirkulasjonen opp gjennom øyne og hjerne. Synet blir sløret eller faller bort, såkalt black out, hjernefunksjonen reduseres og det kan inntreffe bevisstløshet. Siden trykket i øyet er ganske høyt, vil utfall fra øynene komme først, såkalt gray out. For å øke g-toleransen bruker jagerflygerne drakt av ikke strekkbart stoff, som omslutter et system av gummiblærer som blåses opp med trykkluft og motvirker opphopning av blod i kroppens nedre deler. En jagerflyger kan trene seg opp til å tåle over 9 g.

Ved spennende situasjoner er man tilbøyelig til å puste dypere og raskere enn vanlig. Slik hyperventilasjon kan gi samme utfall som hypoksi og kan være alvorlig for flygeren, f.eks. ved en vanskelig landing. For å motvirke dette må flygeren tross subjektiv lufthunger kontrollere tendensen til forsert åndedrett.

Under komplisert flygning med akselerasjon, kursendring, kurver, stigning, synkning, roll osv. har ikke flygeren alltid sikker følelse av stillingen. Det hender at en flyger som kommer ut av en sky under slik flygning, er desorientert og f.eks. synes å se Jorden over seg. Han må ikke la seg lede av egne sanseinntrykk, men holde seg til instrumentene.

Forskning av flymedisinske problemer drives i Norge ved Flymedisinsk Institutt på Universitetet i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.