fluorescens- og fosforescensspektrometri

Fluorescens- og fosforescensspektrometri, metode i spektroskopien hvor grunnstoffer eller kjemiske forbindelser detekteres eller kvantifiseres ved å måle karakteristisk emisjon av elektromagnetisk stråling (fluorescens eller fosforescens) fra atomer, ioner eller molekyler, etter at de er bestrålt med elektromagnetisk stråling.

Atomfluorescensspektrometribenyttes til å detektere eller kvantifisere grunnstoffer. Se atomfluorescensspektrometri.

Molekylær fluorescens- og fosforenscensspektrometri (fellesbetegnelse: fotoluminiscens) benyttes for å bestemme uorganiske og organiske forbindelser. Metoden er basert på at noen stoffer emitterer stråling etter at de er bestrålt. Ved bestrålingen (ved gitte bølgelengder i synlig-UV område som stoffet kan absorbere) går noen av elektronene i atomenes ytterste skall over i mer energirike tilstander. Når elektronene går tilbake til grunntilstanden, sendes det ut stråling ved karakteristiske bølgelengder. Fordi tilbakegangen til grunntilstanden (relaksasjonen) ikke skjer direkte, men i flere trinn, vil strålingen som emitteres ha lengre bølgelengde (mindre energi) enn strålingen som stoffet først ble eksponert for. For eksempel vil mange stoffer emittere synlig lys etter bestråling med ultrafiolett lys.

Forskjellen mellom fluorescens og fosforescens er strålingens levetid. Fluorescens opphører straks bestrålingen slutter (varighet 10–7 – 10–9 s) mens fosforescens har lengre varighet (10–4 – 10 s eller mer). Dersom et stoff både gir fluorescens og fosforescens, vil sistnevnte stråling ha de lengste bølgelengdene.

Emisjonspekterene gir informasjon som kan identifisere et stoff, og måling av intensitet av strålingen benyttes for å bestemme stoffet kvantitativt. Metodene er meget følsomme for visse stoffer. Det er færre stoffer som gir fosforescens enn fluorescens, noe som medfører at fosforescensspektrometriske metoder er mer spesifikke, men har et mindre anvendelsesområde.

Metodene er mye benyttet innen biokjemi. Instrumenter som benyttes i fluorescens- og fosforescensspektrometri kalles fluorometre og spektrofluorometre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.