Flammetest, enkel metode for å påvise forekomst av enkelte grunnstoffer basert på at de gir en karakteristisk farge når de bringes inn i en ikke-lysende flamme. Årsaken er at en del av atomene som dannes i flammen blir eksitert, dvs. at elektronene i atomets ytterste skall blir overført til en mer energirik tilstand, og at et elektron sender ut stråling i den synlige delen av det elektromagnetiske spektrum når det går tilbake til sin grunntilstand. Reaksjonen utføres gjerne ved man fukter prøven med saltsyre for å være sikker på å få dannet flyktig klorid, og deretter fører den inn i flammen ved hjelp av en ren og utglødet platinatråd eller magnesiastav.

Natrium farger flammen kraftig gul, kalium, rubidium og cesium farger den fiolett, kalsium gulrød, litium og strontium karminrød, barium gulgrønn, kobber og thallium grønn.

Flammetester er meget sensitive og gjør det mulig å påvise selv meget små mengder av vedkommende grunnstoffer. Er natrium til stede i prøven, vil den kraftige gule natriumfargen dekke over fargen til kalium, litium, kalsium, strontium og barium. For også å kunne iaktta flammereaksjonen til disse grunnstoffene kan man se på flammen gjennom et blått koboltglass som sjalter ut det gule natriumlyset. For å kunne bestemme konsentrasjonen av grunnstoffer basert på eksitasjon i en flamme kan man benytte flammefotometer eller spektrofotometer. Ved bruk av disse instrumentene kan man også bestemme grunnstoffer som ikke gir karakteristisk stråling i den synlige delen, men i UV-delen av det elektromagnetiske spektrum. Se også atomemisjonspekrometri og flammefotometri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.