flamboyant (fransk sengotisk stil)

Hans Brüggemanns store, rikt smykkede sengotiske altertavle fra Bordesholm med 398 fint utskårne figurer, finnes nå i domkirken i Schleswig.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Flamboyant. Tegning av et vindu i kirken St. Servais i Maastricht, Nederland.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Flamboyant er en betegnelse på den sene franske og flamske gotikken, fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet. Flamboyant svarer i England til den såkalte curvilinear style og perpendikularstilen.

Faktaboks

Uttale
flãboajˈã
Etymologi
fransk ‘flammende’

Stilen utfoldet seg særlig på innbo og arkitektoniske detaljer, dører og vinduer. Den karakteriseres ved sine flammende og bølgende ornamenter, den høye eselryggbuen, masverk-dekorasjoner og fiskeblæremotiver. Et av hovedverkene er rådhuset i Brugge (1376–1420).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg