flagellanter

Flagellanter framstilt i et bokmaleri fra senmiddelalderen.
Flagellanter i Tournai
Av .

Flagellanter var en religiøs bevegelse på 1200–1300-tallet. Bevegelsens følgere pisket seg til blods for å gjøre bot, og betraktet dette som en form for Jesu etterfølgelse i lidelse.

Faktaboks

Uttale
flagellˈanter
Etymologi
av latin ‘svepebrødre’

Etter hvert som bevegelsen grep om seg, dro store tog av flagellanter fra by til by mens de sang botssalmer. I spissen gikk prester med kors og faner, derpå menn og kvinner som pisket seg selv til blodet rant. Når de nærmet seg en by, lød kirkeklokkene. Ofte samlet de seg i kirkene, hvor det av og til ble lest opp et «himmelbrev», som gikk ut på at Gud ville straffe Jorden, men at man kunne formilde hans vrede ved å gå i tog mens man pisker seg (svepetog) i 33,5 dager til minne om de antall år Jesus Kristus vandret på Jorden.

Flagellanter forekom første gang i Italia i 1260 etter at en pest hadde fremkalt en sterk botsstemning. Især etter svartedauden (1347–1348) bredte bevegelsen seg i Italia, Frankrike og Tyskland, og i mindre grad i England og Danmark. Pave Clemens 6 (1342–1352) forbød den, men først etter at Konstanz-konsilet forbød den, døde bevegelsen hen.

Lignende fenomener forekommer fremdeles i enkelte eldre katolske misjonsområder, særlig i forbindelse med langfredags-feiringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg