Fjesing

BON. begrenset

Fjesing, benfiskart i fjesingfamilien. Opptil 41 cm, sammentrykt kropp med karakteristiske flekker og striper i gulbrunt, blått eller grønt. Forreste ryggfinne med 6–7 stive pigger, annen ryggfinne og gattfinnen lang med bløte stråler.

Bunnfisk som om dagen ligger nedgravd i sanden og som jager om natten. Fjesingen gyter i juni–august, og de små eggene er pelagiske. Om høsten trekker fjesingen ut på dypere vann. Den finnes langs kysten fra Trondheimsfjorden til Middelhavet og Nord-Afrika, men mangler i Østersjøen. Kan brukes som matfisk.

I forreste ryggfinne og på gjellelokkene finnes pigger som står i forbindelse med giftkjertler. Hvis giften ved stikk kommer gjennom huden, utløses en intens smerte, hevelse omkring såret og uvelhetsfølelse. I sjeldne tilfeller med mange og dype stikk kan personen få generelle forgiftningssymptomer med åndedrettsbesvær, kramper og skade av blodceller, og det kan ende med dødsfall.

Behandling. Giften inaktiveres og spaltes av varme, noe som gir mulighet for effektiv behandling. Giftinformasjonssentralen anbefaler at kroppsdelen så fort som mulig stikkes ned i så varmt vann som en kan tåle (40–45 °), eventuelt kan en ha varmt vann på en tykk klut, med stadig påfyll av varmt vann, kaffe eller te fra termos, men man må passe på så en ikke blir skåldet. Bedringen kan komme meget raskt, og symptomene kan forsvinne i løpet av 30–45 minutter. Uten denne behandlingen kan smertene vare opptil ett døgn og hevelsen i flere dager. Varer symptomene lenge, må det vurderes om det er kommet infeksjon som bør behandles med antibiotika. Behandling med kortisonpreparater kan dempe symptomene noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.