fjellvåk

Fjellvåken er stort sett mørk på oversiden med et lysere hode og halsparti. Undersiden er lys med delvis mørke vingetegninger, mørkebrun buk og mørkt bånd i enden av den lyse stjerten. Den kan ligne på musvåk, en av de andre fugleartene i slekten Buteo som til sammen har rundt 30 arter på verdensbasis. Fjellvåken kjennes lettest igjen på en markert mørk flekk ved vingeknoken. Tarsene er fjærkledde, noe som også reflekteres i det vitenskapelige navnet lagopus, som kommer fra gresk og kan oversettes til «harefot».

Fjellvåken har brede, lange vinger med samme fluktsilhuett som kongeørn. Fjellvåken er 49–59 centimeter lang og har et vingespenn på 129–148 centimeter. Den veier mellom 600 og 1660 gram. Hunnen er oftest litt større enn hannen, og gjerne cirka 200 gram tyngre.

Den til nå eldste kjente fjellvåken var merket i Sverige, og ble 18 år og 9 måneder. Det er registrert fire ulike underarter hos fjellvåk, men kun én i Norge.

I Sør-Norge er fjellvåken mest knyttet til fjelltraktene, men kan også hekke svært spredt i skog til dels helt ned mot Oslo. Da ligger reiret ofte i store furutrær, men hekking i fjellvegger er ellers mest vanlig. Fjellvåken lever overveiende av smågnagere (mus og lemen) og har vært totalfredet siden 1971.

Fjellvåken har en sirkumpolar utbredelse og er en av våre vanligste rovfugler over store deler av landet. Etter en sterk tilbakegang i 1950- og 1960-årene har bestanden tatt seg opp igjen her i landet og etablert seg i nye områder.

BirdLife Norge har estimert den norske bestanden til 2000–5000 par, men antallet varierer sterkt med forekomsten av smågnagere. Den er kategorisert som livskraftig på den norske rødlista. Også internasjonalt er den kategorisert som livskraftig. Den hekker langs hele den nordlige halvkule, og verdensbestanden er estimert til mellom 175 000 og 400 000 par.

Fjellvåken bygger reir i skrenter og klipper etter at den ankommer hekkeplassen. I Norge hekker den gjerne i nærheten av elver og vassdrag. Ofte henter hannen reirmateriale, mens hunnen bygger selve reiret som består av kvister og annet plantemateriale. Reiret bygges i løpet av 3–4 uker og har en diameter på 50–90 centimeter.

Hunnen legger 3–5 egg rundt slutten av mai. De er hvite med enkelte mørke flekker. Rugingen starter alt når det første egget er lagt. Det kan ofte ta 2–3 dager før hun legger neste egg. Dette fører til at eggene klekker på ulike tidspunkt, såkalt asynkron klekking. Eggene ruges i rundt 31 dager, og hunnen står for det meste av rugingen, mens hannen kommer innom med mat til den rugende hunnen. Begge foreldrene fôrer ungene som blir i reiret om lag 32 dager etter klekking. De holder seg ofte rundt foreldrene i flere uker etter at de har forlatt reiret.

Fjellvåken er en trekkfugl, og trekker i sørlig og sørøstlig retning om vinteren. Fugler ringmerket i Norge er blitt gjenfunnet i store deler av Sentral- og Øst-Europa. Fjellvåken ankommer Norge i mars–april, mens den trekker sørover i september–oktober. Noen ganske få kan overvintre ved norskekysten.

Fjellvåken lever av smågnagere, hovedsakelig mus og lemen. Den kan også ta rypekyllinger og firfirsler. Fjellvåken er kjent for å kunne stå stille i lufta mens den jakter. Raske vingeslag gjør at den holder seg på samme sted med samme høyde.

• våker
• haukefamilien
• rovfugler

• BirdID: Faktaside om fjellvåk