fjellprydfamilien

Galax urceolata vokser naturlig i østlige Nord-Amerika. Bladene er ettertrakta for bruk i blomsteroppsatser fordi bladene holder seg friske lenge. Plantene har vært høsta så mye at det nå er restriksjoner mange steder.
Galax urceolata
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Shortia uniflora er en av fem arter i denne slekta. Her fra Japan. Det er tydelig å se at pollenbærerne sitter mellom kronbladflikene slik de også gjør hos den ene norske arten i familien, fjellpryd.
Shortia uniflora
Av .
Lisens: falt i det fri

Fjellprydfamilien er en liten plantefamilie som står nær lyngfamilien. Dette er eviggrønne urter eller dvergbusker med om lag tolv arter i fem slekter. Artene finnes hovedsakelig i arktiske områder og i Norge finnes én art, fjellpryd.

Faktaboks

også kjent som:

Diapensiaceae

Fjellprydfamilien tilhører gruppa tofrøbladete.

Beskrivelse

Fjellprydfamilien er lave, eviggrønne urter eller dvergbusker som ofte er mattedannende. Stenglene er krypende og hos mange slår de rot i forgreiningspunkter. Bladene er hele og ofte sittende eller med kort bladstilk.

Blomstene er enten samla i endestilte klaser eller de står én og én. Blomstene er tokjønna og radiærsymmetriske og har fem frie begerblad og fem kronblader som er sammenvokst til et kort rør. De fem pollenbærerne er sammevokst med krona og sitter mellom kronbladflikene. Fruktemnet er sammevokst av tre fruktblad og danner ved modning en kapsel som sprekker opp slik at de mange små frøene kan spres.

Utbredelse

Familien finnes hovedsakelig i arktiske strøk, men strekker seg til tempererte områder i østlige Nord-Amerika, Europa (Skottland og Den skandinaviske halvøya), Sibir, østlige Himalaya, Taiwan, Korea og Japan.

Systematikk og slekter

Fjellprydfamilien har fem slekter med om lag tolv arter. To av slektene har mer enn én art, Shortia og Diapensia der vår hjemlige fjellpryd finnes. Familien er ganske nært beslekta med lyngfamilien og regnes til samme orden som denne, lyngordenen (Ericales).

Bruk

Arten Galax urceolata brukes noe til blomsteroppsatser fordi bladene forblir friske og grønne over lang tid.

Etymologi

Det systematiske navnet på familien er et gammelt gresk plantenavn som ble brukt om helt andre planter, kanskje sanikkel. Ordet Diapensia kommer trolig av gresk dia, gjennom og pensos, smerte eller pente, fem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg