fjellklokkefrosk

Ryggen er mørkt olivenfarget med mørkere flekker mens buken er gul eller av og til oransje med store mørke flekker. Hvite prikker er ikke like vanlig på buken som hos nordklokkefrosken. Kroppslengden varierer fra 28 til 56 millimeter.

Arten er utbredt i det sentrale og sørlige Europa med vestgrense i Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike. Mot nord går den til Tyskland, Tsjekkia og det sørlige Polen. Det er beskrevet flere underarter.

Til forskjell fra nordklokkefrosken er dette en fjellart. Den forekommer i skoger og høyereliggende enger, hvor den yngler i innsjøer, dammer og sumper. Av og til kan den også legge egg i elver med strømmende vann. Arten stiller små krav til vannkvaliteten og finnes også i forurensede vannansamlinger.

Arten regnes ikke som utrydningstruet og kan være svært vanlig noen steder, for eksempel i Karpatene. Enkelte bestander har gått tilbake på grunn av habitatødeleggelse.

Fjellklokkefrosken hibernerer på land i smågnagerganger eller under stokker og steiner. Vinterhvilen starter i slutten av september eller begynnelsen av oktober og varer til mars-mai.

Sangen ligner på nordklokkefroskens sang og kan minne om lyden av fjern klokkeklang. Fjellklokkefroskens sang er imidlertid raskere, alltid med mer enn 40 rop i minuttet.

Rumpetrollene spiser for det meste alger, bakterier og annet plantemateriale i vannet. De voksne lever hovedsakelig av insekter og andre virvelløse smådyr som de særlig finner på land.

Det er store likheter i reproduksjonsbiologien til denne arten og nordklokkefrosken. Paringen kan starte 5-10 dager etter at froskene har ankommet yngledammen om våren, og den kan fortsette helt til august. Eggene plasseres i grupper som festes til vannplanter. Hver hunn legger fra 45 til over 100 egg, og hun kan legge flere kull hver sommer slik at den totale eggproduksjon overskrider 300.